Gutt 16: Kan jeg bestemme selv når jeg skal gå ut?

Hei!

Hvor mye man kan bestemme selv er et veldig vanlig tema i familier med ungdommer som begynner å bli store. Det er forståelig at du ønsker å bestemme selv når du skal ut. At du vil styre hverdagen og rytmen i livet ditt selv. Og det bør du i størst mulig grad få lov til.

Men - i utgangspunktet er det sånn at foreldrene dine har rett og plikt til å bestemme over deg helt frem til du er 18 år. De kan ta avgjørelser på vegne av deg, basert på det de mener er best for deg. Dersom du har vært hjemme fra skolen (kanskje fordi du var syk?) så kan de bestemme at du må bli hjemme resten av dagen og (for å ta vare på helsen din, f.eks). Da er det det de mener er det beste for deg. De kan også bestemme innetider og andre husregler generelt, så lenge du bor hjemme. De er ansvarlige for deg og i dette ansvaret ligger det også en plikt til å følge med på deg og ta vare på deg slik de mener er til ditt beste. Samtidig er det en plikt de har å ta med deg og dine meninger i denne avgjørelsen. Jo eldre du er, jo større rett har du til å bli hørt. Når du er 16 år skal foreldrene dine ta mye hensyn til hva du mener. Du kan lese mer om dine rettigheter og foreldrene dine sine plikter, her i Barneloven

Du begynner å bli voksen - 16 år gammel - og dermed bør du i størst mulig grad få bestemme over deg selv og fritiden din. Jeg vil tro at det å få være ute med vennene dine er noe av det viktigste i livet ditt nå. Sånn er det for de fleste ungdommer. De vil mer ut av huset og være mer vekk fra familien. Det er helt normalt. Dette bør foreldrene dine forstå.

Du kan jo vise foreldrene dine svaret mitt her til deg, så kan dere ta en samtale ut i fra det? Du kan også vise de denne fine nettsiden, den er laget for foreldre som vil finne mer ut av hvordan de skal lage regler for ungdommen sin.

Jeg legger også ved noen artikler under svaret mitt her til deg, som gir mange gode tips med tanke på hvordan man kan prate med strenge foreldre. Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no