Konfirmasjon med skilte foreldre, det er vanskelig å lage et felles selskap

Gutt, 14

Mine foreldre er skilt men de er venner. Farmor ønsker å betale for min konfirmasjon og vil ha et lite familieselskap som er tradisjonelt i Norge. Mamma har ingen familie her, men har en samboer som jeg er glad i, hans bror og sin familie ble invitert siden mamma ser dem som sin familie, og jeg liker dem også. Men farmor syns de burde ikke bli invitert siden de ikke er min familie. Hun ønsker heller ikke par venner mamma inviterte, mamma sa at hun skulle betale for sine gjester og burde for frihet til å invitere hvem hun syns er viktige. Farmor også vil ikke mamma kjøpe innbydelseskort siden hun kjøper finere ting enn mamma, og hun har også bestemt hvordan pynte lokalet. Da eksploderte mamma og ba farmor om å kjenne sin rolle og ikke styre for langt, det er tross alt foreldres ansvar å arrangere,ikke farmor. Det var første gang jeg så mamma ble så sint, jeg er glad i farmor, derfor ble jeg veldig lei meg. Mamma har bedt unnskyldning til meg, pappa og farmor. Men hvem har rett her?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei gutt 14 år

Det er vanlig at familiemedlemmer har mange meninger om konfirmasjonen. Men det viktigste er jo at det blir en fin dag for deg. De voksne bør høre med deg om du har noen ønsker.

Det er vanlig å invitere familie, men det er også vanlig å invitere venner. Det finnes ikke noe riktig eller galt her. Jeg tenker at farmor bør være raus mot moren din og la henne få mene noe om hva hun ønsker. Det er ikke sånn at den som betaler bestemmer mer.

Jeg tenker at ingen har rett. Det viktigste er at dere blir enige i familien og at alle husker på at det er din dag. Moren din har helt rett til å bli sint, men da er det også viktig å rydde opp. Foreldre har gjerne mange følelser knyttet til konfirmasjonen. Det er rart for foreldre å se barnet sitt gå fra å være baby og til å være konfirmant.

Jeg anbefaler deg å være litt tålmodig med de voksne. De bør klare å finne ut av det. Men det er ikke din jobb å rydde opp mellom dem om ting blir vanskelig. De er voksne og de bør klare å snakke sammen.

Og om du har ønsker så fortell dem gjerne til familien din.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 15.3.2023