Konfirmasjon med skilte foreldre

Store merkedager i livet som for eksempel en konfirmasjon, kan man tenke på som et forstørrelsesglass på en familie. Det fine i familien blir ennå finere på en slik dag. Men det vanskelige blir til gjengjeld ennå vanskeligere. Det kan derfor være ekstra sårt å ha skilte foreldre når du skal konfirmere deg. Spesielt hvis de krangler mye, eller ikke kan være i samme rom. Foreldrene dine kan ønske at du skal ha to konfirmasjonsselskap, eller en av foreldrene dine kan nekte å komme i konfirmasjonen din. Hva skal du gjøre da?

Konfirmasjon - hva passer for deg?

Hvem bestemmer hvem som får komme?

Ifølge barneloven har dine foreldre både rett og plikt til å ta avgjørelser på dine vegne i personlige forhold frem til du er 18 år. Men du har rett til å bli hørt, og dine ønsker skal veie tungt.

Er det en gang dine ønsker både bør og skal tas hensyn til, så er det på konfirmasjonsdagen! Dette er din dag og det er naturlig at du bør få velge hvem som skal komme, og hvordan festen skal legges opp - innenfor de økonomiske og praktiske rammene dere har.

Det er du som skal feires og det viktigste er at det blir en god opplevelse for deg!

Tenk etter - hva ønsker du?

Det første du bør gjøre er å finne ut hva DU helst ønsker for konfirmasjonsdagen din. Noen spørsmål det kan være fint å tenke over:

• Er det viktig for deg å ha ett selskap der hele familien din er samlet?
• Hvordan ville det bli for deg om begge foreldrene dine kommer i det samme selskapet?
• Hvordan ville det bli for deg å ha to ulike selskaper?
• Har foreldrene dine nye kjærester og skal de, og eventuelt barna deres, i så fall inviteres?
• Er det noen gjester du absolutt ikke vil at skal komme, og hvorfor?

Hva gjør jeg om vi ikke blir enige?

Hvis du og foreldrene dine ikke blir enige om hvordan dere skal gjøre det, så kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen du går på. Sammen kan dere kontakte familievernkontoret der du bor. De som jobber der er gode til å bidra til at konflikter mellom skilte foreldre løses. Foreldrene dine inviteres til samtale, og de voksne på familievernkontoret kan legge fram problemet du har. Vil begge foreldrene dine møte for samtaler kan du også få forklare dem hvordan du ønsker å ha konfirmasjonsdagen din.

Snakk med begge foreldrene dine – det er de som har ansvaret!

Når du har tenkt etter hva DU vil, bør du snakke med begge foreldrene dine og høre hva de tenker. Er det noe de sier om saken som du ikke selv har tenkt over? Det kan være at de som voksne ser ting fra et annet perspektiv enn deg. Kanskje er det ting i forhold til skilsmissen som du ikke vet noe om, men som er av betydning? Kanskje er det deler av konflikten som dine foreldre ikke har involvert deg i?

Om det ikke handler om dine foreldre spesielt kan det hende at det er andre familiemedlemmer som vil få vanskeligheter med å være i samme rom, om dere holder ett felles selskap. Hvis dine foreldre tror det kan bli uenigheter og dårlig stemning på konfirmasjonsdagen, så kan det være til det beste for alle parter at du for eksempel har to selskap – ett med hver av foreldrene dine og deres familie.

Hvis du ønsker at hele familien skal samles, på tross av vanskelige følelser, så bør foreldrene dine lytte til dette. De bør sette sine egne følelser til side for din skyld. De bør gjøre det som trengs for å klare å være sammen denne ene dagen! For noen familiemedlemmer kan det for eksempel bety at de avtaler å møtes i forkant av konfirmasjonen for å finne en god måte å klare å være sammen på under selskapet.

Det aller viktigste er at dagen skal være avslappende for deg og at du skal slippe å ta ansvar for hvordan andre har det sammen og med hverandre. DU skal være i fokus denne dagen.

Har ikke hatt kontakt på lenge, men de vil komme i konfirmasjonen. Hva gjør jeg?

Noen ganger kan et familiemedlem ha sterke ønsker om å få en invitasjon, selv om de ikke har hatt kontakt med deg på lenge. Det kan være snakk om en forelder eller et annet familiemedlem. Da er det viktig å huske på at du har ikke noe ansvar for voksne familiemedlemmers følelser. Hvis en av foreldrene dine (eller et annet familiemedlem) plutselig viser interesse for deg og krever å få komme i konfirmasjonen din trenger du ikke å invitere hvis du ikke selv ønsker det. Hvis de virkelig vil feire deg og bruke tid på deg kan de kanskje ta initiativ til en alternativ, egen feiring med deg som arrangeres utenom den "vanlige" konfirmasjonen din? På den måten kan de få en sjanse til å vise deg at du er viktig: relasjonen deres vil ha godt av det før det er snakk om å samles i større sammenhenger.

Hva gjør jeg om vi likevel ikke blir enige?

Hvis du og foreldrene dine likevel ikke blir enige om hvordan dere skal gjøre det, så kan du for eksempel ta kontakt med familievernkontoret der du bor. Der jobber det psykologer og familieterapeuter. De er gode til å hjelpe skilte foreldre med å løse slike konflikter. Foreldrene dine kan inviteres til samtale, og de som jobber på familievernkontoret kan legge fram saken for deg. Eller så kan du selv bli med i samtalen og få hjelp til å si det du vil si om konfirmasjonsdagen din.

Noen ganger er det slik at store merkedager og høytider tvinger konflikter i familien «frem i lyset». Og det kan også være bra, for da må man snakke om de tingene som er vanskelige. Kanskje er konfirmasjonen en anledning til å få snakket ut om ting som generelt har vært konfliktfylt i forbindelse med skilsmissen? Forhåpentligvis vil det dere kommer frem til være positivt for samarbeidet i familien også etter konfirmasjonen!

Nyt det som er fint med konfirmasjonen

Kanskje blir det ikke helt slik du hadde tenkt. Kanskje kom ikke alle de gjestene du skulle ønske var der. Da kan det være godt å tenke på alle de gjestene som faktisk har kommet denne dagen for å dele den med deg. De er der fordi de er glad i deg og ønsker å feire deg. Klarer du å fokusere på det uten å måtte ta ansvar for alle de andre sine følelser, vil du trolig oppleve konfirmasjonen som en fin og viktig merkedag i DITT liv!

Hva må du huske på konfirmasjonsdagen?

Vanlige spørsmål om konfirmasjon med skilte foreldre

Mange ungdom med skilte foreldre spør ung.no Her er noen spørsmål andre ungdom med skilte foreldre har spurt ung.no om:

Spørsmål fra jente 14:

Hei, jeg skal konfirmeres om 2 uker, og pappa har sagt til meg nå at han bare kommer i seremonien og ikke i selskapet. mamma og pappa er skilt men bor nærme så jeg bor annen hvor uke hos mamma og pappa. Pappa sin familie bor langt nord og vi bor langt sør, og pappa og farmor (mmman hans) kranglet for endel år siden og siden har ikke pappa villet ha kontakt med henne. Jeg vet ennå ikke om hun kommer i min konfirmasjon (pga hun er gammel og det er lang reise, ikke noe personlig). Jeg aner ikke hvorfor han ikke vil komme, om det er for han ikke vil møte farmor eller noe annet. Jeg hvet ikke hva jeg skal gjøre og når jeg spør sier han bare at han bestemmer selv og er en selvstendig mann. Ingen andre i familien hvet dette, mamma vet at pappa aldri følger opp på noe som helst det er alltid hun som må følge meg opp uansett hva det er. Jeg vet bare ikke hva jeg skal si eller gjøre. Det kommer til å ødlegge dagen min om han ikke kommer

Svar:

Hei

Så fint du tar kontakt med Ung.no.

Jeg forstår godt at du har lyst at din far skal komme i selskapet ditt når du skal konfirmeres. Jeg skjønner også godt at du blir lei deg om han ikke kommer. Det er bare det at du ikke kan styre det. Jeg synes enten at du eller din mor skal si til din far hvor mye det betyr for det at han er tilstede. Så må han velge det selv. Dersom han velger ikke å komme, synes jeg du skal forsøke å fokusere på alle de gjestene som har kommet denne dagen for å dele den med deg! Det er helt sikkert fordi de er glad i deg og ønsker å være der for deg.

Kanskje du kan tenke at det var noe som ble for vanskelig for din far og at du og han kan gjøre noe sammen i ettertid. Uansett forsøk ikke la det ødelegge for alt det fine du vil oppleve den dagen!

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Spørsmål fra jente 14:

Jeg har skilte foreldre og derfor så skal konfirmasjonen min til våren bli litt annerledes enn alle andres. Dette gjør så jeg blir lei meg, samtidig som det hadde vært rart å samle familien min. Jeg føler ikke dette blir min dag som skulle være så spesiell, som mamma alltid har sagt. Dagen skal starte med gudstjeneste, så har jeg valgt hvem jeg ville spise hva slags mat hos. Så jeg skal spise middag med mamma og den familien, mens senere på kvelden skal jeg med pappas familie å ha kaffe og kaker. Jeg har ingen lokale, og det fører til at jeg føler meg utenfor fra vennene mine som alle skal ha lokaler. Jeg greier rett og slett ikke å se positivt på dagen, som egentlig skulle være min dag. Jeg er heller ikke spesielt fornøyd med hvordan det ser ut hos mamma, så det blir nok ikke noe "fargevelging". Den dagen som skulle være dagen som handlet om meg, gruer jeg meg egentlig til. Jeg må holde tårene tilbake når jeg tenker på det. Hva skal jeg egentlig glede meg til?

Svar:

Hei

Tusen takk for spørsmålet ditt, jente 14 år!

Det høres ut som at du har det veldig vanskelig nå. Jeg forstår at det er vondt å tenke på at konfirmasjonsdagen din ikke blir slik som du så for deg. Dessverre er det mange ungdommer med skilte foreldre som opplever dette.

Jeg er enig med deg i at dette skal være din dag. Min mening er at mamma og pappa bør greie å være voksne nok til å heve seg over de konfliktene de eventuelt har og være sammen på din store dag. Men så er det kanskje ting som gjør at for dem er det helt umulig, og da blir det vanskelig.

Noen ganger kan det være effektivt å skrive et brev til foreldrene sine. Det er ofte lettere å skrive ting enn å si ting når det er noe som er vanskelig å få sagt til dem som står deg nærmest. Du kan også fortelle at du har kontaktet oss i ung.no om dette, du må gjerne vise foreldrene dine svaret mitt også.

Har du noen i familien din som kan hjelpe deg å snakke med dem for deg? En tante eller besteforeldre? Kanskje en annen voksen i familien kunne vært med deg og snakket med mamma og pappa.

En annen løsning er å ta kontakt med familievernkontoret der du bor. Du kan kontakte dem selv, eller du kan få hjelp av en lærer eller helsesykepleier på skolen. Familievernkontoret er vant til å snakke med ungdom og foreldre som er i konflikt eller ikke kan bli enige om ting.

Det er viktig at mamma og pappa får vite at du gruer deg til konfirmasjonen din og at du er lei deg. Kanskje de ikke har forstått det? Kanskje de tenker at siden du har gått med på dette så er det greit for deg.

Jeg håper dette ordner seg og at du får en fantastisk dag når konfirmasjonsdagen kommer!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Spørsmål fra jente 14:

Hei!

Jeg skal konfirmeres nå til høsten, har lenge gledet meg nå gruer jeg meg.Mamma og pappa skilte seg for 4 år siden. Etter det har det vært veldig vanskelig mellom meg og pappa.Det siste 1,5 året har jeg bodd hos mamma. Barnevernet og familieveileder er inne i bildet. Pappa og jeg har ikke hatt noe samvær i det hele tatt det siste året.Han bryr seg ikke og er egentlig ganske slem. Jeg ønsker ikke å ha han i min konfirmasjon. Det er min dag, vil føle meg glad og trygg.Mamma har nå luftet dette for pappa,når han spurte henne om konfirmasjonen nå forje uke. Det klikka for han! Han krever at både han,hans nye samboer og hele hans familie skal bli invitert. Mange av hans familie ønsker jeg å ha der, men ikke alle. Han har en mor som jeg bare har sett 5 ganger som er ganske psykisk syk og kan klikke. Han har ingen forståelse for mine følelsere eller bekymringer.Han mener at det er foreldrene som skal bestemme.Mamma mener det er mitt valg. Har han rett til å mene på noe? Hva bør jeg gjøre?

Svar:

Hei

Takk for at du skriver til oss! Jeg skjønner veldig godt at du ønsker å gjennomføre konfirmasjonen din på dine egne premisser og med de personene du selv vil ha som gjester.

Jeg er helt enig med deg og mamma i at det er du som bør velge hvem som skal komme. Det er din dag, det er du som skal feires og det viktigste er at det blir en god opplevelse for deg! Ut ifra den familiesituasjonen du beskriver vil jeg tro at det er mamma som har foreldreansvaret og omsorgen for deg nå. Og da antar jeg at festen er hjemme hos deg og mamma. Hvis det er slik, kan ikke pappa kreve å komme i konfirmasjonen din. På den andre siden kan trolig konflikten øke mellom dere dersom du utelater han og hans familie uten noen videre forklaringer, og det kan være greit at dere er forberedt på dette og har en plan for hvordan dere skal håndtere situasjonen både i forkant og etterkant.

Jeg vil anbefale deg at du snakker med pappa! Hvis det føles komfortabelt for deg å kontakte pappa (enten om du ringer eller f.eks sender en mail) vil du trolig føle deg bedre om du kan fortelle han direkte, og ikke via mamma, hvordan alt dette med konfirmasjonen oppleves fra ditt ståsted. Mamma kan selvsagt hjelpe deg å skrive et brev eller å ringe, men det er viktig at det er din stemme som kommer frem. Fortell pappa hva dette handler om for deg, om hva som gjør at du opplever at han er slem og at du opplever at han ikke er interessert i DEG. Kanskje forstår pappa mer da av hvorfor du ikke ønsker han der på dagen din, og kanskje endrer han mening og skjønner at det ikke passer at han kommer, og at andre ting i relasjonen deres må på plass først, før han kan delta på familieselskaper med deg.

I tillegg tenker jeg at det er et par spørsmål det kunne være interessant for deg å få svar på som gjelder pappa. Du kan forsøke å finne mer ut om pappa sine tanker, for å kunne forstå han bedre. Hvis pappa er sint fordi han ikke får komme, er han kanskje også såret eller lei seg over slik situasjonen har blitt? Hva er det pappa egentlig vil, hva er det som er grunnen til at det er viktig for han å komme i konfirmasjonen din når han ellers ikke bryr seg med deg i hverdagen? Kan det være at han egentlig savner deg, og at dette savnet eller sårheten er kamuflert som sinne? Dette er et spørsmål jeg vil tro at det er viktig for deg å få svar på. Og ut ifra hva pappa svarer kan du ta stilling til hva som føles riktig å gjøre, og du kan se om noe ny informasjon gjør at du tenker annerledes eller får en ny ide.

Når man er i konflikt er det nemlig viktig å ta seg tid til å lytte til de bakenforliggende ønskene og tankene, i seg selv og i andre. Altså ikke bare "Jeg vil ikke ha pappa i konfirmasjonen min!". Men i tillegg "grunnen til at jeg ikke føler det er naturlig å ha pappa i konfirmasjonen min er fordi jeg opplever at jeg ikke er viktig i hans øyne. Det vil føles vanskelig å forholde meg til han på en dag jeg bare ønsker å dele med de som er viktige personer i livet mitt. Jeg føler meg såra og avvist av pappa". Dette er bare et eksempel fra meg, du må formulere dette med dine egne ord selvsagt. Men jeg håper du skjønner poenget mitt: Kjenn etter og beskriv følelsene bak! Bruk denne situasjonen til å komme videre i det som er vanskelig. Kjenn etter inni deg hva som er aller viktigst, og ta avgjørelsen basert på det!

Hvis pappa virkelig vil feire deg og bruke tid på deg kan han kanskje ta initiativ til en alternativ, egen feiring med deg som han arrangerer utenom den "vanlige" konfirmasjonen din? På den måten kan han få en sjanse til å vise deg at du er viktig: jeg tror relasjonen deres vil ha godt av det før det er snakk om å samles i større sammenhenger.

Jeg håper at dette var til hjelp. Og jeg håper at selve konfirmasjonsfeiringen din blir akkurat slik DU ønsker. Gratulerer med dagen som kommer.

Vennlig hilsen familieterapeuten

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting