Spørsmål og svar

Jente, 18

Hei Jeg har et problem eller sikkert mange, som gjør hverdagen min ekstra vanskelig. Jeg har helt siden i fjor sommer (og vår) følt meg og blitt ekskludert fra min vennegjeng. De har lagd russeguppe uten meg og jeg måtte alltid inkludere meg selv i alle settinger. Følte meg aldri velkommen og respektert. I høst tok alt en brå vending hvor min nærmeste venninne valgte å kutte meg totalt ut. Hun har altså flere nærme venninner, som gjerne ikke liker meg av teite grunner (sjalusi over oppmerksomhet fra gutter) så jeg ble jo stående alene uten noen som helst å snakke med. Vinteren har vært utrolig utfordrende og dette har preget meg svært mye, samtidig som jeg har blitt ekskludert fra klassemiljøet pga mitt fravær fra skolen osv. I tillegg mistet jeg hesten min som betydde alt for meg. Jeg føler meg ekstremt nedstemt, får ofte selvmordstanker og ligger hjemme hver dag etter skolen el jobb. Har på en måte ingen "liv" lengre. Tror jeg trenger hjelp fortest mulig..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg,

dette forstår jeg er utrolig vondt for deg.

Ekskludering og utenforskap er et alvorlig problem blant ungdom i dag, men det hjelper kanskje ikke deg å vite at det er mange i samme situasjon...

Det vil alltid være lett for andre (som ikke er i din situasjon) å komme med "gode råd" til ting du kan gjøre. Men det er alltid vanskeligere å gjøre det, når du føler deg helt alene og utenfor. Mange får bare lyst til å bli passive og gi opp. Det er forståelig.

Likevel får jeg så stort behov for å forsøke å ta bort smerten din, komme med råd og tips som jeg inderlig håper vil hjelpe deg.

Du har forsøkt å være aktiv, prøvd å inkludere deg selv i sosiale ting, siden din vennegjeng ikke automatisk inkluderer deg. Det krever utrolig styrke og mot å gjøre det.

Hvis dette er noe du tror du kan klare å fortsette med; koble deg selv på, be om å få være med, spørre hva som skjer, hva som gjør at du ikke ble invitert og lignende, så er det kjempesterkt og modig av deg. Husk det!

Prøv å velge en annen strategi enn å isolere deg hjemme og gi opp å prøve. Da vil du helt sikkert bli ensom. Så og si alle relasjoner krever en innsats for å gjøre de gode.

Våg å være sårbar, fortell din(e) eksvenninner at det har såret deg å ikke bli inkludert og spør hva du kan gjøre for å være en del av gjengen igjen. Om dere kan starte med blanke ark og gjøre ting på en ny og bedre måte heretter?

Du har lite å tape på å være sårbar og ydmyk. Jeg tror selv de forstår at det å bli ekskludert fra en gjeng er forferdelig vondt.

Hvis det ikke er noen mulighet for å komme tilbake til den vennegjengen, finnes det andre, snille jenter (eller gutter) du kan få kontakt med?

Kan du ta dette opp med lærer, rådgiver eller helsesykepleier? En mulighet er å "melde mobbesak", siden ekskludering er en form for mobbing. Da er skolen pliktig å ta det alvorlig og sette igang tiltak.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 24.5.2023