Foreldrene mine sier det er hormoner, men jeg er sikker på at jeg er gutt?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg forstår godt at du synes det er vanskelig å komme ut til foreldrene dine som kjønninkongruent, at du føler du er født i feil kropp. Jeg skjønner at det føles feil å få mensen når du føler du er gutt.

Foreldrene dine har på en måte rett. Puberteten er den fasen i livet hvor kroppen er i aller størst vekst og utvikling, og det kan til tider boble over av hormoner.

Det er fint å ha noen å snakke med mens du venter på kroppens videre utvikling. For eksempel kan du snakke med helsesykepleier om hvordan du har det, om kjønn og seksualitet, og identitet.

Du trenger ikke komme ut til resten av verden enda. Verken foreldrene dine, eller til vennene dine. I mellomtiden, kan du forme ditt eget uttrykk, være den personen du ønsker å være, ved å kle seg og te seg som du har lyst til. På det nåværende tidspunkt er det beste for deg at du får være deg selv.

Det er fortsatt mange år til du får gjort noe med kroppen, derfor er det beste for deg nå, at du for eksempel klipper håret, slutter med sminke, bruker andre klær enn helt stramme og rosa (det var litt spøkefullt), altså slutter å kle deg jentete, om du har gjort det.

Gjennom å finne ditt eget uttrykk, så kan det være at du kan være deg selv, uten at du trenger å gjøre kjønnsbekreftende og kjønnskorrigerende tiltak med deg selv, som å tilføre kroppen maskuline hormoner og gjøre kirurgi. Starter du med det, så har du gjort deg selv til pasient for resten av livet. Det er nemlig en behandling som ikke er ferdig noen gang.

Snakk med helsepersonell. Det finnes også en chattelinje, Ichatten.no. hvor du kan chatte anonymt med fagpersoner om kjønn og identitet.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)