Jeg savner psykologen min og er redd for at hun aldri tenker på meg

Jente, 19

Eg har det veldig vondt.Eg avsluttet behandlingen med min psykolog på dps i august ifjor.Savner hun kjempe masse.Hun ga meg mange fine komplimenter.Vi delte felles interesse så vi delte ofte serietips med hverandre.Hun ble rørt da hun åpnet julegaven fra meg som hun fikk julen 2021. I retur hadde hun med seg 2 julebrus som vi koste oss med mens vi pratet om serier og andre hyggelige temaer. Eg fikk også 2-3 ganger Pepsi max av henne.Hun hjalp meg mye og eg har lært så mye gjennom henne.Hun hjalp meg blant annet gjennom de mørkeste stundene.Hadde det ikke vært for hun så hadde eg ikke levd idag.Hun ga meg så mye omsorg, godhet og glede,mer enn eg noen gang kunne drømt om.Hun visste eg likte å klemme så hun ga meg en avskjedsklem selv om hun hadde sagt før at hun ikke liker å klemme.Nå som relasjonen er over så er eg livredd hun har sluttet å bry seg om meg.At eg er glemt og at eg aldri dukker opp i tankene hennes. Er redd at jeg plutselig dør og at hun ikke vil bli lei seg om jeg dør

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Vi mennesker knytter oss til hverandre og sånn skal det være. Det høres ut som du og din psykolog hadde en veldig fin tid sammen og at hun ga deg en god opplevelse av deg selv. Det er gode ting. Det er heller ikke så rart at du savner henne etterpå da.

Jeg tror at når dere har hatt mange gode samtaler sammen og delt alle disse tingene så kan du være trygg på at hun også tenker på deg i blant, og håper at du har det bra.

Selv når behandlinger avsluttes og en ikke treffes igjen lever vi med det som har vært i minnene våre. Sånn er det for oss psykologer også, ikke bare pasienter.

Det kan kjennes tungt ut at behandlinger avsluttes, og som en litt brå og unaturlig avslutning på noe som har vært veldig betydningsfullt. Men hvis dere har avsluttet betyr nok det antakelig at psykologen hadde tillit til at du nå har en hel del flere redskaper til å gå gjennom livet videre uten faste samtaler med henne.

Hver gang hun tenker på deg er jeg sikker på at det er med et håp om at du lever trygt og godt, og tar vare på deg selv.

Mange tenker nok at psykologer ikke bryr seg like mye om pasientene sine som pasientene kan bry seg om dem. Det stemmer ikke.

Vi hadde ikke hatt denne jobben om vi ikke ble opptatt av deres liv og at dere skal ha det godt, og vi glemmer dere aldri.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 9.1.2023