Jeg savner at noen hører på meg og mine problemer

Hei,

Det høres ut som om du er en ordentlig god venninne og at du tar godt vare på dine venner. Og at du også stiller opp hjemme. Kanskje er det rett og slett blitt slik at alle er vant til å tenke at du er en ressurs som bare fikser og hjelper alle andre. Og at man rett og slett ikke tenker på at du også har behov for å bli sett og gitt tid og omsorg. Kanskje oppleves du rett og slett som så sterk og selvstendig at ingen tenker på at du også har et omsorgsbehov.
Jeg tenker kanskje at det er fint om du larer å si noe om dette til dine venner. Og kanskje også til dine foreldre. Det høres absolutt ut som om du har et godt forhold til dine foreldre, og da er det fint å kunne snakke sammen om også dette. Jeg tror nok absolutt både dine foreldre og dine venner ønsker det beste for deg, det handler nok heller om at den rollen du har fått som omsorgsperson lett henger ved deg og blir din "oppgave". Det at foreldrene dine jobber mye, er nok også en tilbakemelding de helt sikkert er glade for at du kan gi. Kanskje kan dere her komme til noen gode løsninger som eksempelvis faste ettermiddager der dere bruker tid sammen eksempelvis. Du kan jo også snakke med moren din om at det ikke er for å snakke stygt om foreldrene dine at du snakker med helsesykepleier. Men at det mer handler om at helsesykepleier har en annen rolle og kan være en støtteperson på en annen måte enn det mor og far er. Lykke til.

Hilsen helsesykepleier