Hvordan takler jeg et brudd med barndomsbestevennen min

Hei!

Jette forstår jeg at gjør veldig vondt. Både det å miste kjæresten sin og å miste bestevennen sin er store livs endringer, så når det skjer samtidig blir det mye å ta innover seg.

Det første jeg vil råde deg til å gjøre, er å gi det litt tid. Ofte føles en slik situasjon uoverkommelig og forvirrende helt i starten. Da er det lurt og ta seg litt tid til å ta det innover seg, samtidig som du ser hvordan situasjonen utvikler seg.

Du trenger ikke å late som at alt er normalt, du har lov til å tillate deg selv å være lei deg. Det trenger vi alle sammen i blant.

Etter litt tid kan det være greit å prate med han. Dette er ikke noe du trenger å gjøre med en gang, men når du føler deg klar for det. Siden dere kommer til å omgås en del pga familier, er det fint å ha fått pratet sammen i forkant. Fortell gjerne at du respekterer at han slo opp, men at det føles litt vanskelig hvordan dere skal forholde dere til vennskapet. Mest sannsynlig er dette noe han også har tenkt på. Forsøk å ikke angrip hverandre på noe, heller ha en samtale hvor dere bestemmer dere for hvordan dere gjør det videre.

Det er også viktig å huske på at man ikke kan forventer at vennskapet skal bli det samme, da det har skjedd mye mellom dere. Kanskje blir det bedre i fremtiden, men i starten vil det nok være litt uvandt.

Om familiene deres skal møtes, kan det være lurt å prate med foreldrene dine om det først. Fortell gjerne at du synes at dette er vanskelig, og ikke helt vet hvordan du skal forholde deg til han. Dette vil de nok forstå, da skjønner de også hvorfor du ikke er like mye med han.

Selv om dette er veldig vondt nå, så lover jeg at det vil bli bedre. Med tiden vil dere finne ut av dette og vende dere til det.

Jeg heier på deg. Lykke til!

Vennlig hilsen

Ungdomssvarer

Vi har valgt ut dette for deg

10 råd for å takle kjærlighetssorg