Var det et overgrep når jeg ikke turde si fra?

Jente, 14

Jeg var sammen med en gutt i for ca 1 år siden og vi hadde sex. Jeg sa ikke nei fordi jeg ikke turte og si fra vett ikke om d da er et seksuelt overgrep siden jeg ikke turte og si nei. Han drev også truet også med og skade seg selv når jeg var med vennen min eller andre gutter og det va ikke et bra forhold for meg. Jeg får enda Flash back der jeg nesten gjenopplever ting som har skjedd i hode er det normalt? Jeg har ikke turt og si det til noen enda og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vill ikke snakke meg mamma og pappa siden det er litt komplisert mellom oss og jeg har dårlige erfaringer med og snakke med hun som er helsesøster på skolen vet ikke hva jeg ska gjør.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Så leit at du har hatt en sånn ubehagelig opplevelse sammen med en gutt. For deg var det et overgrep. Din opplevelse føltes som et overgrep, fordi du egentlig ikke ville, men ikke turde si nei. Når du ikke sier fra, eller på noen måte viser at du ikke vil, så er det ikke så greit for gutten å vite at du ikke ville. Det føles allikevel som et overgrep for deg, fordi du egentlig ikke ville.

Når du nå opplever flash backs og tenker mye på det ett år etter, så er det fordi du ikke har fått snakket om og bearbeidet hendelsen. Når gutten i tillegg truet med å skade seg selv hvis du var med andre venner, så forstår jeg svært godt at du virkelig trenger noen å snakke med.

Vanligvis ville jeg foreslått helsesykepleier på skolen din. Men når du har hatt en dårlig opplevelse der, så vil du nok ikke snakke med henne. Du kan be om å få snakke med en annen helsesykepleier i kommunen din, eller ungdomsteamet, hvis du har et sånt i din kommune. Det finnes andre å snakke med enn helsesykepleier på skolen.

Har du noen andre du kan snakke med, som du har tillit til og er trygg sammen med? En lærer? En nabo? Kanskje en tante, et søskenbarn, bestefar, egentlig hvem som helst. Det er viktig at du får fortalt det til noen, at noen lytter til deg. De trenger ikke si så mye, egentlig bare støtte deg i at det var en krenkende opplevelse for deg.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 30.9.2022