Jeg grubler mye over hvem jeg er og hvem jeg liker.

Hei!

Tusen takk for at du skriver inn til oss i ung.no og forteller oss hvordan du har det. Jeg skjønner at dette ikke er så lett for deg og gå å bære på alene. Ungdomstiden er en tid som er krevende, og alle strever med å finne identiteten sin. Hjernen er under mye «omorganisering» og å finne ut hvem man er, hvem man liker og tanker om fremtiden tar mye krefter. At dette går utover nattesøvnen din er veldig forståelig.
Mange finner ut av sin egen seksuelle legning i ungdomstida. Noen vet allerede når de er veldig unge, andre bruker lenger tid. Det finnes ingen fasit på når det er riktig å «komme ut», eller fasit på hvor gammel du må være for å selv vite hvordan du definerer din legning.

Det er bare du selv som kan vite og oppdage om du er skeiv eller ikke. Det er også mange som opplever at de er skeive på ulike måter gjennom livet.
Som ungdom er det normalt å prøve å finne ut hvem du er, om seksualiteten og kjønnsidentiteten din. For mange tar dette lang tid å finne ut av, og det kan være vanskelig å finne en definisjon som passer for seg selv.

Er man for eksempel automatisk bifil hvis man tiltrekkes både jenter og gutter? Eller er man trans hvis man som gutt liker å gå med sminke eller kjole? Svaret på begge er nei - det er alltid du som bestemmer hva du vil definere deg som, og hva du vil dele med andre om dette.

Hvem vi føler at vi er kan endre seg fra dag til dag eller år til år. Og det er helt greit - så lenge det er du selv som bestemmer!

Jeg skjønner at du er redd for alt dette og at det kan være vanskelig ift de som er rundt deg.
Å eksperimentere er naturlig, og kan være nyttig for å finne ut hva man liker og ikke. Mange har for eksempel kyssa eller eksperimentert seksuelt med noen av sitt eget kjønn, uten at de nødvendigvis vil definere seg som skeive.

Andre synes kanskje at det er gøy eller fint å gå med klær som ikke er "normen" for sitt eget kjønn, uten å tenke at de er et annet kjønn.

Kanskje er du redd for hvordan familie og venner vil reagere dersom de oppdager at du eksperimenterer seksuelt eller med kjønnsidentiteten din. Noen synes derfor det er litt skummelt å utforske dette i virkeligheten.

Å fortelle om sin egen seksualitet eller kjønnsidentitet kan være en lettelse for mange, men det kan også være veldig skummelt, for noen av oss også farlig.
Det kan føles veldig vanskelig å sjonglere forventningene om hvem du skal være. Og kanskje spesielt dersom du fortsatt ikke helt har funnet ut hvem du selv ønsker å være.

Som skeiv, og ikke-skeiv kan du føle et press fra andre om å fortelle om din egen seksualitet eller kjønnsidentitet, fordi andre har tatt seg friheten til å prøve å definere deg. Eller kanskje du føler et press eller behov til å skjule eller undertrykke din egen seksualitet eller kjønnsidentitet.

Husk at det alltid er ditt valg hvor mye du vil dele om din egen seksualitet og kjønnsidentitet.

Hvis du kjenner at du vil fortelle, men ikke vet helt hvordan, kan du lese mer om dette her:

Les mer

For noen så hjelper det og få støtte og åpne opp om dette sammen med en trygg voksen. Helsesykepleier på skolen har taushetsplikt og kan være en trygg samtalepartner hvis du ønsker.
Jeg ønsker deg alt godt i tiden framover og lykke til:-)

Vennlig hilsen helsesykepleier