Androgyn:

Ordet androgyn brukes om personer som har både et maskulint og feminint kjønnsuttrykk.

Aromantisk:

Å være aromantisk betyr at man ikke, eller i liten grad, blir forelsket i andre. Som aromantisk kan man gjerne sette pris på nære relasjoner og vennskap, men unngår gjerne relasjoner som innebærer romantikk og forelskelse.

Aseksuell:

Å være aseksuell innebærer at man ikke, eller i liten grad, kjenner seksuell tiltrekning. Man kan være aseksuell på mange ulike måter. Noen ønsker ikke å ha sex i det hele tatt. Andre ønsker for eksempel kun å ha sex med seg selv, men ikke med andre. Noen synes det er fint å ha sex med andre uten å selv kjenne seksuell tenning. Mange aseksuelle blir forelsket og ønsker seg partner. Andre blir sjelden eller andre forelsket, og kan identifisere seg som aromantiske.

BDSM:

BDSM er en samlebetegnelse for flere ulike seksuelle preferanser. Disse er gjerne knyttet til dominans og underkastelse. Enkelte som utøver BDSM liker også å gi og få smerte. Det er alltid snakk om aktivitet som er frivillig og basert på samtykke. BDSM-preferanser er like vanlig for heterofile som for skeive. Bokstavene står for Bondage & Discipline, Dominance & Submission, og Sadism & Masochism.

Bifil:

En bifil person kan tiltrekkes av og/eller forelske seg i flere kjønn. Ordet “bi” kommer av det latinske ordet for “to”.

Bi+:

Når noen sier bi+ snakker de om alle som kan forelske seg i flere kjønn, merkelappen ble laget i et forsøk på å samle alle som forelsker seg i mer enn ett kjønn under en kategori, for eksempel bifile og panfile.

Cisperson:

En person som identifiserer seg med det kjønnet man fikk tildelt ved fødsel. For eksempel en person som har penis, ble tildelt kjønnet gutt ved fødsel, og som ser på seg selv som gutt. Cis er latin for “på samme side”. Det er en sterk forventning i samfunnet om at man skal være cis-person.

Cross-dressing:

Å ikle seg et kjønnsuttrykk som tradisjonelt forbindes med et annet kjønn enn det man opplever å være. Se synonym “Transvestitt”.

Drag:

Å drive med drag vil si å ikle seg et kjønnsuttrykk som tradisjonelt forbindes med et annet kjønn enn det en er. Til forskjell fra cross-dressing og transvestisme, som er en hverdagslig ikledning, er drag et show. Mannlige dragartister skaper gjerne et hyperfeminint uttrykk med sminke, glitter, høye hæler, sang og dans. Drag er en forkortelse for “dressed as a girl”. Det mindre kjente begrepet drab er en forkortelse for “dressed as a boy”.

Fetisj:

Fetisjisme er en seksuell preferanse der bestemte kroppsdeler eller kroppstyper, gjenstander, materialer eller handlinger er fokus for seksuell tilfredsstillelse. Fetisjisme finnes blant alle seksuelle orienteringer. Man kan for eksempel bli tent på føtter, blondeundertøy, lærbukser eller høye hæler.

Født i feil kropp:

Et uttrykk som brukes for å sette ord på følelsen av å ikke passe inn i det kjønnet man ble tildelt ved fødselen. For eksempel at man blir født med penis og er forventet å være gutt, men kjenner med seg selv at man er jente. Noen foretrekker å beskrive seg selv som trans eller transkjønnet, og andre foretrekker å beskrive seg selv som født i feil kropp.

Genderqueer:

Å være genderqueer betyr at man har en kjønnsidentitet som verken er jente eller gutt. Genderqueer er et samlebegrep, og det finnes mange ulike måter å kjenne på kjønn på. Man kan for eksempel kjenne seg som både gutt og jente, som ingen av delene eller man kan oppleve av kjønnsidentiteten veksler mellom jente, gutt eller noe annet. På norsk brukes blant annet ordene ikke-binær, kjønnsskeiv og kjønnsfri.

Hen:

Vi bruker ‘hun’ når vi snakker om jenter/kvinner, og ‘han’ når vi snakker om gutter/menn. Hen er et kjønnsnøytralt pronomen som brukes om personer som ikke kan settes i bås som enten kvinne eller mann. Det kan også brukes om personer når man ikke vet hvilket pronomen de bruker, eller når kjønn ikke spiller noe rolle. Da kan man skrive hen i stedet for å skrive hun/han.

Heterofil:

Man er heterofil dersom man er en gutt som blir forelsket i og seksuelt tiltrukket av jenter, eller en jente som blir forelsket i og seksuelt tiltrukket av gutter.

Heteronorm:

Normer er uskrevne regler vi møter på i samfunnet. Ofte kan vi møte en slags uskreven regel som antar at “alle er heterofile”. Det blir ofte forventet at gutter skal være interessert i jenter og jenter skal være interessert i gutter. Denne forventningen kaller vi heteronormen. Når vi møter en forventning om å være heterofil, kan det oppleves vanskelig å være noe annet, for eksempel homofil, panfil, aseksuell eller andre seksuelle orienteringer.

Homofil:

En person som blir forelsket i og seksuelt tiltrukket av mennesker av samme kjønn. Gutter som liker gutter og jenter som liker jenter.

Ikke-binær:

En person som ikke opplever å passe inn i kategoriene “mann” eller “kvinne”. Noen identifiserer seg som noe midt i mellom kvinne og mann, andre identifiserer seg bare som mennesker. Dette har ikke sammenheng med hvordan kroppen ser ut, men handler om kjønnsidentiteten. I samfunnet deles ofte kjønn inn i to kategorier, jente og gutt. Binær betyr todelt. Denne inndelingen passer ikke for oss alle.

Intersex:

Intersex, eller interkjønn, vil si å ha en kropp som både har såkalt mannlige og kvinnelige kroppstrekk. Intersexkropper er veldig forskjellige fra hverandre, men har til felles at de ikke enkelt lar seg plassere i kategoriene “mannskropp” eller “kvinnekropp”. Det kan for eksempel være at man er født med vagina og har et høyere nivå av testosteron enn hva som er typisk, eller at man har typisk mannlige kromosomer og vulva. Noen personer som er intersex blir også født med et kjønnsorgan som man ikke vet om er en stor klitoris eller en liten penis. Man regner med at ca. 1 av 200 personer er intersex.

Juridisk kjønn:

Hvilket kjønn man er registrert som i folkeregisteret og i passet sitt. Det juridiske kjønnet vårt avgjøres ved fødsel ut i fra kroppen man har. I Norge har vi to juridiske kjønn, mann og kvinne. I enkelte andre land har man tre juridiske kjønn. Alle over 16 år kan selv endre sitt juridiske kjønn. Barn og unge mellom seks og 16 år må ha samtykke fra en foresatt for å kunne endre det juridiske kjønnet sitt.

Kjønnsidentitet:

Hvilket eller hvilke kjønn en selv kjenner at man er. Man kan f.eks. oppleve å være kvinne, mann, et sted midt i mellom, eller at det varierer hvilket kjønn man føler seg som. Man trenger heller ikke opplever seg selv som et bestemt kjønn. Hvilken kropp vi er født med avgjør ikke hvilket kjønn vi opplever oss som.

Kjønnsmangfold:

En forståelse av kjønn som viser at det finnes mange ulike måter å være på når det kommer til kjønn. Vi mennesker har mange ulike kjønnsidentiteter og mange ulike måter å uttrykke oss på gjennom stiler og interesser. Ordet kjønnsmangfold står i kontrast til tokjønnsnormen, og utfordrer ideen om det bare finnes to kjønn.

Kjønnsuttrykk:

Hvordan man uttrykker kjønnet sitt gjennom for eksempel klær, stil, frisyre og kroppsholdning. Noen av oss har et maskulint kjønnsuttrykk, noen foretrekker å være feminin, og noen av oss blander både feminine og maskuline uttrykk.

Kjønnsbekreftende behandling:

Et begrep brukt for alle typer medisinsk behandling som bidrar til at en person skal oppleve at kroppen stemmer bedre overens med kjønnsidentiteten. Dette kan f. eks. være: hormonbehandling, kirurgi, terapi, hårfjerning og/eller stemmetrening.

Komme ut:

Å “komme ut” innebærer å fortelle andre om sin seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet. Ofte antar folk rundt en at man både er heterofil og cisperson inntil det motsatte er bevist. Derfor er det som regel de av oss som ikke er heterofile og/eller cispersoner som er nødt til å “komme ut”. Fordi forventningen om å være f. eks. heterofil kan oppleves sterk, bruker mange av oss litt tid på å fortelle andre hva vi føler. I denne artikkelen kan du lese mer om det å "komme ut".

Lesbisk:

Homofile kvinner, altså kvinner som blir tiltrukket/forelsket i kvinner, blir ofte kalt lesbiske.

LGBTQIA:

Engelsk forkortelse for Lesbian, Gay, Bisexual, Trans, Queer eller Questioning, Intersex, Asexual. På norsk brukes ofte LHBT - Lesbisk, homofil, bifil og trans, eller LHBTI (som inkluderer intersex).

Panfil:

En person som kan forelske seg i alle kjønn, eller forelsker seg uavhengig av kjønn og kropp. Begrepet overlapper delvis med bifil. “Pan” kommer av det greske ordet for “alle”. Noen ønsker å bruke dette begrepet for å understreke at det finnes flere enn to kjønn. Som pan kan man være tiltrukket av f. eks. menn, kvinner og folk som identifiserer seg som andre kjønn.

Polyamori:

Det å ha flere kjærester og/eller seksuelle partnere samtidig. Disse kan inkludere sex, men ikke nødvendigvis. De av oss som lever i slike forhold kan betegne seg som polyamorøse, ofte forkortet til poly. Det å leve polyamorøst betyr at alle parter kjenner til og er enige om at man kan ha flere partnere.

Queer:

Det engelske ordet for skeiv.

Seksuell orientering:

Seksuell orientering, eller seksuell legning, handler om hvilke ord man bruker når man skal beskrive sin egen seksualitet. Man kan omtale seg selv som homofil, bifil, panfil, lesbisk, aseksuell, heterofil, skeiv eller andre begreper man føler at passer. Man kan også velge å ikke plassere sin seksualitet i en kategori. Hvordan man identifiserer seg er opp til en selv, og ingen andre. Både cis- og transpersoner kan benytte seg av ord og merkelapper slik man selv føler det blir riktig.

Skeiv:

En samlebetegnelse for seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter som bryter med samfunnets forventninger om at man skal være heterofil og ciskjønnet. Homofil, lesbisk, bifil, aseksuell, panfil og trans er eksempler på identiteter som går inn under ordet skeiv. Skeiv er det norske ordet for det engelske queer.

Streit:

Streit, fra engelsk "straight". Kan brukes synonymt med heterofil cisperson. Begrepet kan også bety å være "mainstream" eller “vanlig” og står i kontrast til å være skeiv.

Tokjønnsnormen:

Normer er uskrevne regler vi møter på i samfunnet. Tokjønnsnormen er ideen i samfunnet om det kun finnes to kjønn, mann eller kvinne. Tokjønnsnormen er basert på tanken om at kjønn er det samme som kropp. Normen fører til at alle andre kjønnsidentiteter og kropper (f. eks. transpersoner og interesex-kropper) blir snakket lite om og/eller sett på som noe annerledes.

Transkvinne:

En person som fikk tildelt kjønnet “mann” ved fødselen, men kjenner at hun er en kvinne.

Transmann:

En person som fikk tildelt kjønnet “kvinne” ved fødselen, men kjenner at han er en mann.

Transperson/trans:

Sekkebetegnelse for personer som helt eller delvis identifiserer seg som noe annet enn det kjønnet man ble tildelt ved fødsel. Transpersoner kan ha mange forskjellige kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk. Man kan identifisere seg som kvinne eller mann, veksle mellom ulike kjønn, identifisere seg et sted midt i mellom mann og kvinne, eller som et kjønn helt utenfor tokjønnsnormen.

Transseksuell:

En medisinsk diagnose som gis til enkelte personer som søker kjønnsbekreftende behandling, og som f. eks. opplever seg selv som “født i feil kropp”. Enkelte har også det å være transseksuell som en del av sin identitet. Ikke alle transpersoner får, eller ønsker en diagnose.

Transvestitt:

En person som tidvis eller alltid kler seg på en måte som tradisjonelt forbindes med et annet kjønn enn det vedkommende er. For eksempel en mann som kler seg i det som blir sett på som kvinneklær, eller en kvinne som kler seg i klær som blir sett på som mannlige. Transvestitters oppfatning av egen kjønnsidentitet varierer. Noen transvestitter oppfatter seg som det kjønnet de ble tildelt ved fødsel, og opplever ikke at klærne man har på seg endrer dette. Andre opplever å skifte kjønnsidentitet sammen med klærne. Kalles også cross-dressing eller å være cross-dresser.

LHBTIQ-ordlista

Sjekk også den mer utfyllende LHBTIQ-ordlista til Bufdir - Barne-, ungdoms- og familiedirekoratet.