Det er dårlig stemning hjemme, hva skal jeg gjøre?

Jente, 13

Hei. Jeg skrev til dere for ikke så lenge siden, om at jeg har tics og at det er dårlig stemning hjemme. Dere sa at det er lurt å få henvisning for ticsen og sånn, og jeg har vært hos BUP og fikk da diagnosen tics. Og nå har vi sluttet med BUP og vi har fått øvelser og sånn som jeg må jobbe med. Og nå skulle ticsen min nesten gått over, men den er minst like ille som før. Mamma og pappa sier at jeg ikke prøver å gjøre øvelsen min, (og puste inn og ut med munnen) og blir sinte, men bare det å ticse er slitsomt, og å ikke ticse er enda verre! I tilleg så skrev jeg også at det er dårlig stemning hjemme og at jeg lett får kjeft. Og det er ikke bare på grunn av ticsen. Her om dagen så sa jeg i mot en forelder, og var i følge h*n frekk, og da klikka h*n helt og sa faen jævla drittunge til meg og at kranglen er min feil. Er det greit? Jeg vil bare være et annet sted enn hjemme og jeg gruer meg litt til å komme hjem fra skolen. Jeg synes det er vanskelig å snakke om det med mamma og pappa.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Du forteller at sist gang du snakke med oss så spurte og snakket du om tics og fikk noen råd om det. Du har vært på Abup og fått noen øvelser som du har gjort men det er ikke blitt noe bedre selv om de sa at det skulle nesten være over nå. Det er vanlig at tics kan øke under stress og under hvile, men det kan avta ved konsentrasjon om oppgaver. Målet for behandling er å få det til å avta, men du sier at det ikke har hjulpet for deg. Kanskje du må tilbake til Abup igjen for å se om de kan prøve ut noe annet.

Du forteller at foreldrene dine ikke tror at du har gjort øvelsene dine godt nok, men det er ikke sikkert at disse øvelsene hjelper deg. Kanskje det er noe annet du bør prøve ut.

Stemningen i hjemmet er et annet forhold du skriver om. Det at de synes du er frekk. Om det er slik så er det ikke greit slik som forelderen din snakket til deg. Det er greit at du skal vise dem respekt, men de skal også vise deg respekt. Høres ut som om dere trenger litt hjelp for å få det bedre sammen. du har en helsesykepleier på skolen, og kanskje du bør gå til henne og fortelle om det som er vanskelig. Hun kan da invitere foreldrene dine og både de og du kan snakke om det som er vanskelig uten å bli avbrutt av hverandre. Så kan helsesykepleier og dere komme med noen forslag for å prøve ut hva dere kan gjøre for å få det bedre sammen.

Håper du vil gjøre dette for det er jo ikke noe greit at du gruer deg til å hjem. Slik skal det ikke være.

Alarmtelefonen for barn og unge (116111) i samråd med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet

Besvart: 12.2.2024