Fosterfamilien pirker på alt jeg gjør

Hei, jeg har valgt frivillig å flytte i ett fosterhjem fordi jeg ikke trivdes sosialt der jeg bodde og jeg slet med å kunne satse på min idrett. De første ukene som jeg bodde i denne fosterfamilien så var de snille og tok meg sånn passe godt i mot. Etter hvert ble de strenge og sure hele tiden. De sier at jeg er en belastning for dem og at jeg må skifte personligheten min, å bli mer den stille ungen som ikke sier så mye. Jeg er en utadvendt person og liker å spre glede, men dette mener fosterforeldrene mine jeg må kutte ut. De mener også at jeg ikke trenger å sende ansikts bilder på snap og ikke snakke med gutter fordi da eksponerer jeg meg selv og byr på meg. Det et hele tiden pirking på meg og alt jeg gjør galt. Jeg har også en fostersøster som er like gammel som meg som får lov til å gjøre alt hun vil i motsetning til meg. Jeg trives ikke på skole, sliter psykis, og får ikke lov til å gjøre noe som helst. Så min hverdag består av å sitte hjemme hver dag, hva skal jeg gjøre?