Jeg bor i fosterhjem, savner moren min. Jente 14 år

Hei jente 14 år

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er vondt å lese at du har det tungt og at du savner moren din! De fleste opplever det som vanskelig å flytte i fosterhjem. Man skal bli kjent med en ny familie, og det kan jo ta litt tid. Samtidig savner man jo gjerne mennesker man har vært tett med før man flyttet.

Jeg skjønner at du savner moren din. Det er fint å høre at hun har skjermet deg for ting og at hun bryr seg om hvordan du har det. Har du kontakt med moren din? Du har rett til å ha kontakt med henne. Snakk med kontaktpersonen din i barnevernet om at du ønsker å holde kontakt med moren din. Da kan du også spørre om du kan få vite hva de tenker om situasjonen. Du kan be dem forklare for deg hvorfor de tenker at du ikke kan bo med moren din. Kan moren din bli bedre? Hva tenker de som jobber i barnevern om hvor du skal bo fremover? Det er ditt liv og du har rett til å få vite hva de tenker.

Barnevern har ikke lov til å flytte barn ut av hjemmet uten at det er en god grunn til det. Så da har de vurdert noe i situasjonen du var i som så alvorlig at de var nødt til å ta deg ut av hjemme ditt hos dine foreldre. Samtidig husker du også fine ting, det er jo bra. Du kan jo gjerne skrive ned gode minner og kanskje se på bilder fra tidligere.

Det er helt naturlig at du er sint og lei deg. De voksne har ansvar for å ta godt vare på deg nå. Jeg håper de forstår at de må være rolige og tålmodige med deg. Du tar ut frustrasjon på fosterforeldrene dine. Det er ganske vanlig. Jeg regner med at de forstår at situasjonen er vanskelig for deg. Som du forstår tenker jeg at de voksne har et stort ansvar for å hjelpe deg nå.

Du trenger heller ikke å velge mellom de voksne, du kan ha flere voksne i livet ditt. Moren din vil alltid være moren din. Ingen kan ta bort det. Men du kan også få støtte og omsorg fra fosterforeldrene dine og barnevern. Du kan jo begynne med å fortelle dem at du har det vanskelig.

Situasjonen du er i er rett og slett vanskelig. Kanskje trenger du noe annet enn det de voksne rundt deg kan tilby deg. Du har opplevd mye og jeg tenker at det kan hende det ville vært fint for deg med noen litt utenfor å snakke med. Du kan få time hos fastlegen din og fastlegen kan hjelpe deg med å undersøke tilbud om helsehjelp. Det finnes for eksempel behandling for angst. Fastlegen din kan også henvise deg til psykolog, som jeg tenker kunne vært nyttig nå. Psykologer kan mye om følelser og hvordan vi mennesker blir påvirket av ulike situasjoner. Du kunne snakket med en psykolog om alt du har på hjertet. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Et tips til deg er at du viser din kontakt fra barnevernet, dine fosterforeldre, fastlegen din og helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de bedre forstå hva du sliter med av savn og vanskelige tanker og følelser, og da vil de lettere kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Vi håper at du bør søke til noen som kan hjelpe deg nå og at du snakker med de vi har anbefalt deg her nå. Håper at våre tanker og råd er til hjelp for deg. Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no