Foreldrene mine er strenge. Bør jeg rømme?

Hei,

Jeg forstår at du opplever det tøft å være deg der du bor.

Nei. Vedlagt ligger en artikkel om strenge grenser.

Ikke nødvendigvis. Foreldrene dine fant en e-sigarett på rommet ditt, og de ble kanskje bekymret for om det var din, og om du faktisk damper - noe det er 18-årsgrense for å gjøre.

Foreldre som gjør det de kan for å beskytte sine barn gjør det de skal. De tenker kanskje at du går med venner som ikke er bra for deg, og ønsker å regulere dette. De har antakeligvis betalt for telefonabonnementet ditt, og står kanskje som juridisk eier.

Nei, snarere tvert imot. Dere bommer riktignok litt på ett punkt - dere snakker ikke sammen. Jeg tipper foreldrene dine er skuffet, og syns det er vanskelig å sette i gang annet enn konsekvenser. Jeg syns de burde prate med deg. Jeg vet ikke hva du ønsker, men... å prate sammen kan løse mye (se vedlagt artikkel om å prate med foreldre som ikke forstår deg). Du vil rømme, og det er det motsatte av å få til en dialog.

Dialog kan være vanskelig, for man blottlegger seg når man sier noe om det som er vanskelig - og det gjelder både deg og foreldrene dine. De syns nok det er vanskelig å vite hva de bør gjøre.

Tillit er jo et nøkkelord her. Dine foreldre har muligens mistet tillit til deg, men de lager dårlig grobunn for gjensidig mistillit ved å snoke i telefonen din. De har makt, og de bruker (kanskje misbruker) den. Du vil bare bort.

Du vil bli funnet, og da blir dere antakelig tvunget til å prate sammen. Det er et langt dårligere utgangspunkt for dialog. Og vil foreldrene dine bli mindre strenge hvis du rømmer?

Dersom du kunne tenke deg å få til en prat med mamma og pappa bør du se på det som har skjedd som en mulighet - nå har dere noe konkret å prate om, og det kan føre til gode samtaler om langt mer enn vaping - også om alt det gode; venner, fritid, gleder i livet, trøst og oppmuntring.

Hva er det verste som kan skje om dere åpner dere for hverandre?
Og... hva er det beste som kan skje?

Du sier at det er lenge siden de var voldelige, men at de fortsatt er strenge.

• Burde dere prate om hvordan det oppleves å være deg hjemme?
• Ville du vært lydhør overfor deres frustrasjoner ved å oppdra en tenåring?
• Er du redd?
• Klarer du å se om de vennene du har påvirker deg i negativ retning?
• Hva tror du skal til for at du kan se lysere på livet, og for at dere kan får det bedre hjemme?

Disse - og flere spørsmål kan du ta opp hvis du kontakter Alarmtelefonen; du kan ringe eller chatte, og vi vil lytte, hjelpe deg å sortere, og sammen kan vi finne handlingsalternativer. Og jeg kan allerede nå forberede deg på at vi ikke vil lansere rømming som et godt alternativ

Dersom du føler at det er vanskelig å få til en samtale hjemme kan du be om hjelp; ta kontakt med helsesykepleier, og fortell om din situasjon. Kanskje kan et familiesenter hjelpe dere å få i gang en dialog, kanskje kan et familievernkontor hjelpe.

Jeg syns dere bør gå for et bedre klima hjemme, og da syns jeg du bør få tilbake telefonen.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet