Jente 13. Vil ikke bo hjemme lenger

Hei!

Jeg forstår godt at du vil vekk fra situasjonen hjemme når du har det så strengt som du forteller om her.

Det høres ut som at spesielt faren din ikke har taklet overgangen helt, fra at du har gått fra å være et barn som han kan bestemme mye over, til å bli en ungdom som klarer deg mer selv og trenger mer frihet. Du skriver at han er veldig kristen, og det er jo et valg han har tatt. Men det betyr ikke at du trenger å følge de samme reglene som han. Det er religionsfrihet og du bestemmer selv om du vil ha en tro eller ikke. Det kan jo også tenkes at troen din er annerledes enn foreldrene dine sin tro, og det er helt greit. Det å ha en religion er et stort og viktig spørsmål, og jeg tenker at du fint kan bruke tid på å tenke på hva som passer for deg. Du har lov til å si til pappa at du ikke ønsker å gå på kristen skole eller på like mange møter som det han vil at du skal. Du kan også minne pappa på at han faktisk har plikt til å lytte til deg før han bestemmer, det står i Barneloven.

En ting du kan gjøre er å vise foreldrene dine denne nettsiden: Foreldrehverdag.no. Der står det masse om det å bli ungdomsforelder og hvordan man kan gå frem med regler og grenser når man har fått en tenåring. Kanskje de finner noen gode tips der som vil komme deg til nytte? Alle familier har forskjellige regler så klart, men du bør virkelig få lov til å bestemme selv hvordan du vil se ut og hvordan du vil bruke fritiden din nå som du er 13 år!

Samtidig er du jo ikke gammel nok til å flytte helt ut hjemmefra. Og det er ikke lurt å rømme, da vil du nok oppleve at reglene hjemme bare blir ennå strengere, for da vil foreldrene dine bli ennå mer bekymra for deg og dermed strammer de inn.

Jeg vil heller anbefale deg å snakke litt med en annen voksen i nettverket/familien din som kjenner deg godt og som du stoler på. F.eks en besteforelder eller tante/onkel, eller en god venn som har greie foreldre? Du kan spørre om du kan bo litt hos den/de voksne for å få en pause hjemmefra. Mange ungdommer gjør det i perioder når det blir for vanskelig å være hjemme.

Hvis dette ikke går og du ikke får det bedre hjemme så vil jeg råde deg til å snakke med noen om hvordan det er å være deg hjemme. Ta kontakt med helsesykepleier  ved skolen du går på eller ved din lokale helsestasjon for ungdom. Å lufte hodet litt sammen med en annen nøytral voksen kan oppleves godt. En helsesykepleier har også kompetanse på familiekonflikter og kan også kalle inn foreldrene dine til en samtale for deg eller med deg.

Jeg håper dette ga deg noen ideer og tips til hva som kan gjøres videre. Jeg har lagt ved en artikkel under her som handler om det å ville flytte ut før man er 18 år. Der kan du lese om hvilke muligheter du har ut over det jeg har skrevet.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no