Spørsmål og svar

Det har skjedd mye med barnevern og politi, stoler ikke på noen

Jente, 13

jeg har lyst til å flytte hjemmeifra, pga det har skjedd mye med barnevernet og politiet siden jeg var liten, men er det lov at jeg flytter til en annen plass som et familiemedlem eller fordterhjem vis jeg ønsker det? jeg er bare 13, men jeg kan ikke stole på noen, ikke engang foreldrene mine og je hater at jeg er den eldste fordi jeg føler ingen bryr seg om meg, og ingen blir like sur på lillebroren min som de blir på meg. og jeg føler stemoren min bare bryr seg om 2åringen i huset. burde jeg kontakte en som kan hjelpe meg?

Svar

Hei

Ja, jeg tenker at du bør kontakte noen som kan hjelpe deg. Du har opplev mange vanskelige ting allerede. I tillegg kjenner du deg ikke trygg. Du skriver at du ikke kan stole på noen.

Du kan flytte og bo hos noen andre enn familien du bor med nå. Dette er ikke det samme som fosterhjem. Hvis man bor i fosterhjem er barnevern involvert i dette. Men alle familier kan finne løsninger selv, og barn kan da bo med andre enn foreldre. Dette må være en avtale de som har foreldreansvar er enige i. Så du kan bo et annet sted, men bare om dere i familien er enige om dette og planlegger så det er trygt for deg.

Når det har skjedd mange vanskelige ting, så tar det tid å kunne stole på andre igjen. Jeg tenker at det er viktig at du får god omsorg og trygghet nå.

Hvem kan du snakke med?

Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved de fleste skolene og ved Helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier kan også hjelpe deg i kontakt med andre tjenester. Du kan også bestille time hos fastlegen din og fortelle at du ønsker å snakke med noen.

Snakk gjerne med foreldrene dine også. De kjenner også til det som har skjedd, og kanskje kan det være til nytte at dere snakker om ting i familien. Du stoler ikke helt på dem skriver du. Men kanskje dere kan bli tryggere på hverandre om dere snakker sammen? Du kan jo begynne med å fortelle at du kjenner at du ikke er trygg på andre mennesker.

Jeg skjønner at det må være rart å ha yngre søsken, og du ser at 2 åringen får mer oppmerksomhet og tålmodighet. Du kan fortelle faren din hva du trenger. Fortell ham at du også trenger å kunne kjenne deg elsket.

Så er det jo også vanlig i de fleste familier at man oppfører seg annerledes mot små barn. Et barn på 2 år trenger jo noen til å passe på hele tiden, og det er mye små barn ikke kan. Kanskje noe også handler om at du begynner å bli større.

Jeg håper at du finner noen du kan snakke med, og at du kjenner deg tryggere. Hvis det er noe vanskelig så husk at du alltid kan ringe eller chatte med Alarmtelefonen for barn og unge.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 2.5.2026

Vi har valgt ut dette for deg

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål