Ikke så godt forhold til stemor, vet ikke hva jeg skal gjøre. Jente 14

Hei!

Situasjonen du beskriver høres vond ut for deg. Det er ikke godt å kjenne på at man er mindre elsket enn de andre barna i familien. Man kan kjenne seg både trist, ensom og kanskje skamfull av det. Kjenner du på noe av dette?

Og, er de søsknene du skriver om din stemor sine biologiske barn? Det er i så fall et ganske vanlig problem, at steforeldre forskjellsbehandler egne barn og partnerens barn. Men selv om det er vanlig så er det ikke OK å gjøre det! Det er de voksne sitt ansvar at alle blir sett og respektert i en familie med steforeldre/stesøsken. Det var jo ikke du som valgte at stemoren din skulle være med dere, så da er det heller ikke ditt ansvar at kommunikasjonen og forholdene i familien er god. Det er fint at du har prøvd mange ting for å få det bedre, men nå syns jeg at de voksne i familien din må ta mer ansvar.

Du skriver at du ikke vet helt hva du skal gjøre. Det kan jeg forstå. Og som sagt er det jo heller ikke ditt ansvar å løse dette. Men det som kan være lurt er at du snakker med faren din alene, først, for han må vite hvordan du har det. Det er han som har foreldreansvar for deg og han må sørge for at du er trygg og har det bra.

Kanskje faren din kan hjelpe stemor og deg med å forstå hverandre bedre? Det er også viktig at stemor blir oppmerksom på at du i noen situasjoner kan kjenne deg mindre elsket. Kan du fortelle litt til faren din om hvordan og når du kjenner dette? Hvis stemor får noen eksempler hun kjenner igjen så kan det hende hun lettere forstår hva du mener, og dermed kan hun endre på ting.

Du kan be pappa om at det er han som kommuniserer med deg når det gjelder din oppdragelse, eller beskjeder som blir gitt. For det er som sagt kun han som har foreldreansvar for deg, det har ikke stemor. Du kan si at du vil at stemor snakker med pappa dersom hun er sur for noe som gjelder deg. Og så får heller han ta det med deg. Så slipper du å forholde deg like mye til stemor når hun er sur.

Hvis du får til en prat med faren sin så kan du også spørre om dere to kan finne på noe alene. Det er viktig at du får tid alene med din forelder også, når dere bor mange sammen i huset.

Hvis du klarer å snakke med stemor en dag det er rolig og hun ikke virker sur, så er det fint. Du kan fortelle henne litt hva du tenker på. Kanskje synes stemor at det er vanskelig å vite hvordan hun skal være mot deg? Jeg tror det er lurt om dere finner litt mer ut av forholdet deres. Det blir gjerne litt krangling hjemme i ungdomstiden, som du nå er midt i vil jeg tro, og dette vil bli lettere om man er litt trygge på hverandre i utgangspunktet.

Jeg håper at du ikke gir opp helt, men at du forsøker å se om noe kan bli bedre hjemme. Det er faren din jeg foreslår at du starter å snakke med.

I tillegg anbefaler jeg deg å lese denne artikkelen om det å ha steforeldre og hva man kan tenke/gjøre for at ting skal bli bedre. Da får du mange gode tips.

Lykke til. Skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no