Stemoren min skremmer meg, er det vanlig oppførsel? Hva skal jeg gjøre?

Hei!

Du forteller om en stemor som er uforutsigbar og som gjør slemme ting mot deg og søsteren din uten forvarsel. En slik oppførsel er skremmende, det kan jeg godt forstå.

De tingene du forteller at stemoren din gjør høres ikke ut som forglemmelser. Det høres mer ut som hun gjør det med vilje? F.eks å lyve bevisst eller legge vått tøy i skapet. Da er det over grensen for hva som er greit av voksne gjør mot barn. Jeg vet ikke hvorfor hun gjør dette, eller om det er å regne som psykopatiske trekk. Jeg kjenner for lite til situasjonen og til henne, for å kunne si noe om akkurat det.

Stemoren din har rett til å bli sur og sint innimellom så klart, eller til å bestemme regler i huset dere bor i sammen. Men hun kan ikke plutselig endre oppførsel eller bli skremmende. Da må dere alltid gå på tå hev rundt henne, for å sikre at hun ikke skal reagere på en måte som er ubehagelig for dere. Over tid så kan det være utrolig slitsomt og ødeleggende for barn/unge å leve i et slikt hjem!

Derfor vil jeg si at din stemor sin oppførsel slik du beskriver den her, kan være å regne som psykisk vold. Og i tillegg kan det beskrives som latent vold (at man som barn alltid er anspent og går og venter på at det kanskje kan bli skremmende/vold). Du kan lese mer her i denne artikkelen om hva vi på ung definerer som psykisk/latent vold, og se om du kjenner igjen noe. Da kan du også lese hva du bør gjøre med saken og hvor du kan få hjelp.

Har du og søsteren din pratet med faren deres om det dere opplever når det gjelder stemor? Jeg håper han vil tro på dere dersom dere forteller det samme til han som det dere har fortalt her på ung. Når dere forteller kan det være lurt at dere fokuserer på de konkrete tingene som har skjedd og hvordan dere følte det, uten å kritisere stemoren deres. Da vil det være lettere for pappa å forstå uten å gå i forsvar.

Dere kan be om at han snakker med stemoren deres og sier at hun kan virke skremmende og uforutsigbar. Faren deres kan videre be stemoren deres snakke med han om det er noe hun vil ta opp som gjelder dere, istedenfor å kjefte eller bli sint direkte på dere. Det er kun faren deres som har foreldreansvar, det har ikke stemoren deres. Kanskje skal pappa minnes på dette?

Det kan tenkes at stemoren deres og pappa snakker sammen utenom at dere er der og da kan det hende hun forteller om hjemmesituasjonen med dere på en annen måte enn hvordan dere opplever alt. Faren deres kan komme til å bli stående i en midt-posisjon der han føler han må være lojal begge veier. Det kan bli vanskelig. Så ha dette i bakhodet når dere snakker med han, og gi han litt tid til å gjøre noen grep.

Men når det er sagt - faren deres har også et overordnet ansvar for dere som er barna hans. Han er voksen og han er deres forelder. Han har plikt til å sikre at dere lever i et trygt og stabilt hjem, og at dere får den omsorgen dere fortjener. Hvis stemoren deres fortsetter å gjøre det utrygt og skremmende så har han plikt til å beskytte dere fra henne.

Jeg legger i tillegg ved noen artikler under svaret mitt som handler om det å takle steforeldre, og om det å snakke med foreldre om vanskelige ting. Der vil du og søsteren din finne mange flere tips til hvordan dere kan gå frem.

Jeg legger også ved en artikkel som gir tips til hvor du kan søke hjelp dersom ting ikke blir bedre og pappa ikke hører. For da bør dere snakke med noen i hjelpeapparatet.

Håper dette ga svarene du trengte. Det er bra du reagerer når du merker at ting med de voksne ikke er OK hjemme. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no