Bor med faren min, stemor og lillebror. Blir ikke inkludert.

Hei jente 16 år

Jeg er enig med moren din i at du bør si ifra til faren din og stemor hvordan du opplever det. Samtidig forstår jeg at det er vanskelig å ta en sånn prat.

Det kan tenkes at det er lettere å snakke med faren din alene? Da kan du jo fortelle ham at du også ønsker å være med dem, og at du opplever det ugreit å sitte alene på rommet. Det er viktig at faren din får vite dette, for det kan jo tenkes at de tror du foretrekker å være alene. Mange ungdommer liker jo å trekke seg litt unna.

Det er faren din som har ansvar for deg. Han har også ansvar for å få familien til å fungere. Det er veldig fint om han kan få vite litt om hvordan du har det. Hvis du legger frem at du ønsker å være med dem og bli inkludert, så bør han jo oppfatte dette som positivt. Så kan jo faren din og du tenke på om dere skal snakke sammen med stemor også. En sånn samtale kan jo handle om hvordan dere skal ha det fremover. Hva kan dere fire gjøre sammen? Hvordan kan dere fire bli en familie?

Lillebror er yngre enn deg, og mange kan oppleve at småsøsken blir prioritert. Sånn er det ofte med de som er yngre. De blir tatt hensyn til og dullet med. Samtidig blir jo også lillebror eldre, og da trenger han ikke å få være den som blir tatt hensyn til hele tiden. Det bør være sånn at alle får delta i avgjørelser.

Kanskje lillebror og du noen ganger kan finne på noe sammen også? Hvis dere har ting dere to kan like så vil det styrke forholdet deres. Det er jo ikke han som styrer hvordan det er i familien. Det er de voksne som har ansvar for hvordan ting er.

Men jeg anbefaler deg å fortelle litt om hvordan du tenker. Så håper jeg de voksne lytter.

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no