Har en jobb som det er vanskelig å snakke om med forelderen min

Hei!

Dine ord var ikke dårlig skrevet, jeg forstod det godt alt sammen:)

Dette høres ut som et skikkelig vanskelig dilemma! Du har samvittighet både for forelderen din og for jobben du nå har, kan jeg lese. Da tenker jeg at det første du kan gjøre, er rett og slett å bare anerkjenne for deg selv at du er en person med både samvittighet og moral, og det er en bra ting.

Grunnen til at vi har slike følelser som samvittighet, er fordi de kan gi oss hint om hva vi bør gjøre i en vanskelig situasjon. Nå "snakker" disse følelsene med deg, så hør litt på dem! Hva sier samvittigheten din at du bør gjøre? Er det andre stemmer inni deg som sier noe annet, og hva handler de om? Du må nok godta for deg selv at du dras i ulike retninger. Det er mye som påvirker deg nå, men du kan ikke kontrollere alt i en slik situasjon.

Alle mennesker har ansvar for seg selv. Forelderen din har også ansvar for seg, og hvilken relasjon han/hun har til den personen som ga deg jobben. Du har lov til å gjøre deg opp din helt egen mening om hvordan du vil gjøre det videre i ditt liv. Du er jo også 18 år og myndig.

Så for å finne et svar i blant alle stemmene, kan du tenke etter - hva er viktigst for deg akkurat nå?

Å være ærlig? Å ha et godt forhold til forelderen din? Å ha en jobb? Å ikke bli uvenner med noen? Å komme videre, vekk fra historien som har vært? Selv om alt disse tingene er viktige så forsøk å ta valg ut i fra det du kjenner inni deg er viktigst akkurat nå.

Det er jo f.eks sånn at man må ha penger for å leve. Tar du godt vare på deg selv dersom du fortsetter å ha denne jobben? Da er jo det et argument for å ha den. Samvittigheten din skal også passe på deg! Og jobben i seg selv er ikke det samme som den personen du har et vanskelig forhold til. Det går an å skille disse to fra hverandre.

I tillegg så har du rett til å ha et privatliv. Det er ingen krav om at du må fortelle alle detaljer til forelderen din. Du skal slippe å forsvare alle valg du har tatt, og du trenger ikke begrunne alt du gjør ovenfor forelderen din. Samtidig er det viktig at du er ærlig og kan stå for det du har gjort og det du gjør. Med andre ord, du trenger ikke si alt men hvis du skal si noe så må det du sier være sant.

Skal du snakke med forelderen din så kan du tenke igjennom følgende først:

• Reflekter litt over hva som var grunnen til at du tok jobben. Det er sikkert mange grunner til at du ikke burde tatt den og, men la det ligge. Konsentrer deg om de grunnene som er der til at du faktisk tok den.
• Fortell om disse til forelderen din. Si at du vet at forelderen din kanskje var uenig men sånn ble det for deg denne gangen, og det må du stå i.
• Det er lurt å komme forelderen din i forkjøpet ved å si noe slikt som: "jeg kan forstå at du kanskje blir skuffet over meg nå, og det kjenner jeg er vondt for meg. Men likevel er det sånn at jeg valgte denne jobben fordi (....)". Det har ingenting med vårt forhold å gjøre, jeg er like glad i deg for det, men jeg trengte å gjøre dette fordi (....)"
• Så får du bare håpe at forelderen din aksepterer valget du har tatt og viser deg at han/hun fortsatt er der for deg. I en familie så trenger man jo ikke være enige om alt. Men man kan likevel vise vilje til å forstå hverandre.
• Om du skal fortsette i jobben eller ikke er et valg du må ta helt selv. Det kan hende det ikke er en lett utvei på dette, det blir kanskje vanskelig uansett. Men det viktigste er at du kjenner at valget ditt gir mening for deg og at det føles mest riktig av to vanskelige veier å gå.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som både handler om det å ta valg og om det å ha dårlig samvittighet. Leser du dem får du flere innspill. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no