Føler på ensomhet og ulykkelig forelskelse.

Hei, og takk for at du kontakter oss på ung.no

Det gjør virkelig inntrykk å lese det du skriver. Man gjør alt som står i sin makt, også oppleves det som det ikke er nok. Det er sårt og vondt.

Karantene og den "evigvarende" pandemien begrenser livskvaliteten til unge voksne betraktelig. Det er nok den mest utsatte gruppen og de som betaler den høyeste prisen for alle tiltakene, dessverre.

Slik du beskriver deg selv antar jeg at de rundt deg ikke har den minste mistanke om at du føler på ensomhet. Du byr på deg selv og gir der det trengs. Er det en mulighet å være mer åpen om hvordan du til tider egentlig har det? Det er ikke usannsynlig at folk rundt deg kun trenger en beskjed, et hint.

Det å være forelsket i en med annen legning enn deg selv er frustrerende. Jeg tror også det påvirker sinnsstemningen din mye. Å være ulykkelig forelsket er altomfattende og det finnes ingen kvikk-fiks-kur.

Det beste rådet jeg kan gi deg er å oppsøke nye folk med samme legning. La deg påvirke, føl på gleden ved gjensidige følelser, nyt å bli begjært. Det føles kanskje tungt å komme i gang med det når du "ikke er der", men prøv - jeg tror det vil hjelpe deg.

Legger ved noen artikler, selv om du gjør det meste av det de foreslår.

Lykke til, og skriv tilbake om du trenger flere betraktninger.

Med vennlig hilsen helsesykepleier