Føler på ensomhet og redsel for å miste venner.

Hei, og takk for at du kontakter oss på ung.no

Det gjør inntrykk å lese det du skriver. Man gjør alt som står i sin makt, også oppleves det som det ikke er nok. Det er sårt og ensomhetsfølelsen kommer snikende.

Karantene og den "evigvarende" pandemien begrenser livskvaliteten til unge voksne betraktelig. Det er nok den mest utsatte gruppen og de som betaler den høyeste prisen for alle tiltakene, dessverre.

Kan det være slik at de rundt deg ikke har den minste mistanke om at du føler på ensomhet? Er det en mulighet å være mer åpen om hvordan du til tider egentlig har det? Det er ikke usannsynlig at folk rundt deg kun trenger en beskjed, et hint.

Gjennom ungdomstiden endrer men seg en del og behovet for nye eller flere venner melder seg. Det kan være at du og en del av "gamle-vennene" ikke har samme kjemi lengre. Ikke fordi det er noe galt med deg eller dem, men fordi dere utvikler dere ulikt og i ulikt tempo.

Det du skriver om å kanskje skape nye relasjoner syns jeg virker som en god idè. Har du en interesse som du kan dyrke mer aktivt? Musikk, sang, teater, friluft, førstehjelp eller noe helt annet. Du behøver ikke være flink i interessen din, du må bare ha litt lyst. Det kan være starten på nye bekjentskap.

Legger også ved noen artikler om temaene du tar opp.

Vi heier på deg.

Med vennlig hilsen helsesykepleier