Føler jeg kun har overfladiske vennskap og føler meg veldig ensom.

Jente, 15

hei! Jeg går i 10 og har kanskje sånn 10 venner jeg snakker med og sitter med i lunsjen, men jeg føler meg VELDIG ensom. Jeg sitter med forsjellige venner hver dag, men alle vennene føles overfladiske. Altså alle har en gjeng de hører til, mens jeg føler at bare flyter rund. Jeg er ikke komfortabel nok med noen av vennene til å dele hemmeligheter. Jeg har SÅÅÅÅ lyst på nære vennr og en fast gjeng, blir så lei og sliten av å alltid være på. Ingen inviterer meg egetlg til lunsj, jeg tror de tenker at jeg klarer meg fint med noen andre, men jeg vil bare at noen skal invitere meg. Det har vært sånn siden 8. jeg sjenner folk som er som meg å har mange forskjellige vener, men de blir spurt om lunsj. Kan det hend at jeg er for høflig elr overfladisk? Er jeg før mye eller lite sosial? Eller at de tenker at jeg har planer med andre? Egt har jeg ingen særlig med planer fordi ingen inviterer meg med mindre jeg spør. Kan dere hjelpe meg?

Hei

Takk for at du skriver til oss om et så sårt og viktig tema.

Det er modig av deg å innrømme at du føler deg ensom og at du savner det å ha en god og nær venn du kan fortelle alt til og en fast gjeng du kan henge med. Dette kan være et første steg i å gjøre noe med det.

Som alle andre følelser, så prøver ensomhetsfølelsen å fortelle oss noe om hva vi trenger. Ensomhetsfølelsen forteller oss ofte at våre sosiale behov ikke er helt dekket.

Når ensomhetsfølelsen blir et problem som påvirker livskvaliteten din, er det viktig å gjøre noe med det, og det er viktig å huske at tilstanden både kan og vil endre seg.

Det er sant som du skriver, at man kan føle seg ensom, selv om man er omgitt av mange mennesker.

Det å føle seg ensom er kanskje den vondeste følelsen som finnes. Vi mennesker er flokkdyr og har et grunnleggende behov for å være en del av et fellesskap. Ensomhet er en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser sosialt, ta initiativ, våg å utsett deg for å bli avvist. Forsøk å være åpen, gi blikkontakt og et smil, vis at du er interessert i andre. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Når du har fått kontakt, må du også våge å bryte ned (en eventuell) mur inni deg og vise andre hvem du er. Våg å vise deg som sårbar, med dine styrker og svakheter, by gjerne på dine svakheter, da viser du deg bare menneskelig og blir lett å like.

Ensomhet (sammen med andre) kan komme av at du har et beskyttende skjold rundt følelsene dine. Dette kan være helt ubevisst. Men det hindrer også andre i å bli ordentlig kjent med deg.

Hvis du kjenner at ensomhetsfølelsen vedvarer og blir vond å håndtere alene, er det lurt å prate med noen om det – enten en forelder eller helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom, de har mye erfaring med å snakke med ungdommer som føler seg ensomme.

Jeg har også lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp :)

Jeg ønsker deg alt godt, og lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 2.9.2026