Jeg har mange venner og nok å gjøre, men jeg føler meg ensom.

Jente, 16

I nesten et år no har jeg slitt veldig. Jeg har ikke dårlig selvbilde og er veldig fornøyd med meg selv så det handler ikke om det, men jeg føler meg konstant ensom og alene. Jeg er mye med venne mine og familie osv, men uansett hva jeg gjør er jeg liksom låst fast i mitt egent hodet. Jeg føler meg noen ganger så ensom at jeg i mange dager bare venter på at livet mitt skal gå videre. Jeg bare venter og venter og venter til dagene liksom skal bli bedre, men de gjør ikke det. Jeg føler meg bare tom, som at ingenting skjer jeg bare venter, men det skjer masse hele tiden, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg føler det sånn. Jeg vil bare ha en perosn som jeg kan snakke med, liksom EN god venn, men det er ingen som jeg har som «Den» ene bestevennen, mens alle andre vennegjengen min har det unntatt meg. Det er ingen som jeg klikker nok med til st jeg er åpen om følelsen mine. Jeg vil bare føle det å elske noen som elsker meg tilbake, men det er ingen. Jeg klarer ikke selv å forelske meg i noen.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til oss om et så sårt og viktig tema.

Det er modig av deg å innrømme at du føler deg ensom og at du savner det å ha en god og nær venn du kan fortelle alt til. Dette kan være et første steg i å gjøre noe med det.

Som alle andre følelser, så prøver ensomhetsfølelsen å fortelle oss noe om hva vi trenger. Ensomhetsfølelsen forteller oss ofte at våre sosiale behov ikke er helt dekket.

Når ensomhetsfølelsen blir et problem som påvirker livskvaliteten din, er det viktig å gjøre noe med det, og det er viktig å huske at tilstanden både kan og vil endre seg.

Det er sant som du skriver, at man kan føle seg ensom, selv om man er omgitt av mange mennesker, og til tross for at man har mye å ta seg til.

Det å føle seg ensom er kanskje den vondeste følelsen som finnes. Vi mennesker er flokkdyr og har et grunnleggende behov for å være en del av et fellesskap. Ensomhet er en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser sosialt, ta initiativ, våg å utsett deg for å bli avvist. Forsøk å være åpen, gi blikkontakt og et smil, vis at du er interessert i andre. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Når du har fått kontakt, må du også våge å bryte ned (en eventuell) mur inni deg og vise andre hvem du er. Våg å vise deg som sårbar, med dine styrker og svakheter, by gjerne på dine svakheter, da viser du deg bare menneskelig og blir lett å like.

Ensomhet (sammen med andre) kan komme av at du har et beskyttende skjold rundt følelsene dine. Men det hindrer også andre i å bli ordentlig kjent med deg.

Hvis du kjenner at ensomhetsfølelsen vedvarer og blir vond å håndtere alene, er det lurt å prate med noen om det – enten en forelder eller helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom, de har mye erfaring med å snakke med ungdommer som føler seg ensomme.

Jeg har også lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp :)

Jeg ønsker deg alt godt, og lykke til :)

Med vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no.

Besvart: 5.6.2022