Spørsmål og svar

Hvordan snakke mer med foreldrene mine? Hvorfor føler jeg meg så alene?

Jente, 13

Hei, i det siste har jeg følt meg skikkelig aleine og ensom. Det er ikke det at jeg ikke har venner eller slikt, men jeg føler at jeg ikke har noen venner som jeg kan snakke til helt åpent uten at jeg blir judjet ( vet ikke hvordan man skriver det håper du forstår ordet) Jeg har en bestevenninne men hun bor 1 og en halv til vekke. Altså jeg snakker jo med henne på FaceTime men det er ikke helt det samme som fysisk. Jeg griner mye. Jeg bare føler meg skikkelig aleine som om jeg ikke har noen venner som virkelig bryet seg. Jeg føler og at jeg ikke kan snakke til foreldrene mine sånn som jeg kunne før. Etter jeg begynte på ungdomsskolen så har vi bare ikke hatt mye kontakt og føler jeg ikke greier og snakke med dem om ting som ikke er skole. Jeg lurte på hva jeg kan gjøre med det. Å om hvordan jeg kan snakke med foreldrene mine mer. Å hvorfor jeg føler meg så aleine?

Svar

Hei

Det er modig av deg å innrømme at du føler deg ensom og at du savner det å ha en god og nær venn du kan fortelle alt til. En som bor i nærheten av deg. Dette kan være et første steg i å gjøre noe med det.

Det er sant som du skriver, at man kan føle seg ensom, selv om man er omgitt av mange venner, og til tross for at man har mye å ta seg til. Så det du føler er normalt.

Ensomhet (sammen med andre) kan komme av at du har et beskyttende skjold rundt følelsene dine. Men det hindrer også andre i å bli ordentlig kjent med deg.

Som alle andre følelser, så prøver ensomhetsfølelsen å fortelle oss noe om hva vi trenger. Ensomhetsfølelsen forteller oss ofte at våre sosiale behov ikke er helt dekket.

Hva kan du gjøre?
Først og fremst må du våge å ta noen sjanser sosialt, ta initiativ, våg å utsett deg for å bli avvist. Forsøk å være åpen, gi blikkontakt og et smil, vis at du er interessert i andre. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Når du har fått kontakt, må du også våge å bryte ned (en eventuell) mur inni deg og vise andre hvem du er. Våg å vise deg som sårbar, med dine styrker og svakheter, by gjerne på dine svakheter, da viser du deg bare menneskelig og blir lett å like.

Mange ungdom snakker mye mindre med foreldrene sine når de har kommet i puberteten. Plutselig blir man mer selvstendig, og man kan føle det kleint å snakke med foreldrene sine særlig om ting som er vanskelig. Når man nesten slutter å prate med dem, blir det fort en avstand. Da blir det plutselig rart, skummelt og annerledes å snakke med foreldrene sine. Det er viktig at du pusher deg selv til å snakke med foreldrene dine. Når du begynner å åpne deg for dem igjen, så vil det ble lettere. Men du må bestemme deg for at du skal snakke med dem. Jeg tror du kommer til å få det til.

Hvis du kjenner at ensomhetsfølelsen vedvarer og blir vond å håndtere alene, er det lurt å prate med noen om det – enten en forelder eller helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom, de har mye erfaring med å snakke med ungdommer som føler seg ensomme.

Jeg har også lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp!

Ønsker deg alt godt.

Hilsen helsesykepleier, Ung.no

Besvart: 17.5.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål