Kjenner jeg vil droppe alle vennene mine. Hvem kan jeg gå til?

Hei

Det høres vondt ut. Det er fint at du er så ærlig om følelsene dine. Jeg synes absolutt ikke du er slem fordi du har disse tankene. Når du har fungert som en hjelper og omsorgsperson så lenge og ikke får noe tilbake, er det ikke rart du føler det slik du gjør.

Jeg tror det er overvilt å droppe alle vennene dine, men noen ganger kan det hjelpe å ta litt avstand. Ta en liten pause. Du får tenke nøye gjennom dette før du tar en avgjørelse.

I pausen prøv å bli kjent med nye mennesker. Først og fremst må du våge å ta noen sjanser sosialt, ta initiativ, våg å utsett deg for å bli avvist. Forsøk å være åpen, gi blikkontakt og et smil, vis at du er interessert i andre. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Dette tror jeg du klarer da det ligger i din natur å være positiv.

Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv. Når du har fått kontakt, må du også våge å vise deg som sårbar, med dine styrker og svakheter, by gjerne på dine svakheter, da viser du deg bare menneskelig og blir lett å like.

Hvis du kjenner at det vonde vedvarer og livet blir vanskelig å håndtere alene, er det lurt å prate med noen om det – enten en forelder eller helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom, de har mye erfaring med å snakke med ungdommer som har det vanskelig. Disse fagpersonene vil bare hjelpe deg.

Jeg har også lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp

Ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, Ung.no