Har mange venner, men etter skolen har jeg ingen å være med. Er ensom.

Hei,

Som alle andre følelser, så prøver ensomhetsfølelsen å fortelle oss noe om hva vi trenger. Ensomhetsfølelsen forteller oss ofte at våre sosiale behov ikke er helt dekket. Det kan også bli en stor kontrast når du skriver at du har mange venner på skolen, men ikke har det slik når du er hjemme.

Mange som føler seg ensomme slutter å spørre andre om å være med på ting, i redsel for å bli avvist. Det er forståelig dersom man har opplevd avvisning, men ved å slutte å prøve, er man nærmest sikret ensomhet. Er det noen andre enn de du er med på skolen som du kan spørre?

Du må våge å ta noen sjanser sosialt, ta initiativ, våg å utsett deg for å bli avvist. Forsøk å være åpen, gi blikkontakt og et smil, vis at du er interessert i andre. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Kanskje du lenge har tenkt på noen aktiviteter du har hatt lyst til å prøve? let gjerne etter nye kontakter og venner blant disse kretsene. Når du har fått kontakt, må du også våge å bryte ned (en eventuell) mur inni deg og vise andre hvem du er. Våg å vise deg som sårbar, med dine styrker og svakheter, by gjerne på dine svakheter, da viser du deg bare menneskelig og blir lett å like. Ensomhet kan komme av at du har et beskyttende skjold rundt følelsene dine, men det hindrer også andre i å bli ordentlig kjent med deg.

Hvis du kjenner at ensomhetsfølelsen vedvarer og blir vond å håndtere alene, er det lurt å prate med noen om det – enten en forelder eller helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom, de har mye erfaring med å snakke med ungdommer som føler seg ensomme.

Håper svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen helsesykepleier