Går det an å adoptere bort bare ett barn?

Hei - og takk for at du skriver til oss

Jeg forstår at det er vanskelig å være både foreldre og storesøster til ei jente som trenger så mye hjelp, støtte og regulering som du beskriver søstera di. Dersom du og foreldrene dine ikke har et sted dere kan snakke sammen om situasjonen så mener jeg dere bør forsøke å få til det sammen med habiliteringstjenesten eller andre i hjelpe apparatet som han ansvar for å følge opp søstera di. Dersom ikke det er mulig synes jeg du bør få muligheten til faste samtaler med helsesjukepleier, familievernkontor eller andre som kan støtte deg i din situasjon.

Når det gjelder adopsjon så er det en ganske komplisert og litt langvarig prosess. For det første må det være et barn som foreldrene ønsker å adoptere bort og så må det være noen som ønsker å adoptere. Adopsjon er ofte siste mulighet for et barn når det ikke finnes noen som kan ha eller ønsker å ha omsorgen for det aktuelle barnet. Når et barn adopteres mister det alle sine juridiske rettigheter i forhold til sine biologiske foreldre og får i stedet de juridiske rettighetene i forhold til sine adopsjonsforeldre. Det skal være svært gode grunner til å adoptere bort et barn. Det er vanlig at barn bor i fosterhjem og/eller institusjon før det er aktuelt å tenke adopsjon.

Dersom adopsjon er aktuelt så kreves det godkjenning av adopsjonsforeldre. De må gjennom en ganske lang godkjenningsprosess og det kan ikke være noe ved dem eller hos dem som gjør at det kan være tvil om at de egner seg som adopsjonsforeldre. Godkjenningsprosessen går over flere måneder.

Når det gjelder barn som trenger så mye oppfølging som søstera de så er det jo ganske vanlig at hun får mer og mer hjelp fra andre enn foreldre og etter hvert skal jo hun også flytte hjemmefra slik som de fleste andre barn. Det vil nok da bli spesiell tilrettelegging og med hjelp slik at hun kan greie seg og få det fint i egen bolig.

Det er mye ekstra arbeid og ekstra bekymring når man har barn og søsken som trenger mye ekstra og familielivet blir preget av dette. Jeg håper dere alle får god hjelp og støtte videre slik at dere kan få et bra liv og kunne ha trivelige stunder både sammen og hver for dere.

Lykke til!

Mvh

Familieterapeuten