Jeg er så usikker på meg selv, og mamma lar meg ikke få være meg selv.

Jente, 14

Hei, jeg er biologisk sett en jente, men føler meg ikke som det. Noen ganger vil jeg være en jente og noen ganger en gutt og noen ganger som begge deler og noen ganger ingen av delene. Hele greia er så forvirrende. Jeg har ikke noe problem med kjønnsorganene mine annet enn at jeg skulle ønske at jeg ikke hadde pupper av og til. De gjør meg av og til litt ukomfortabel. Jeg liker heller ikke å bruke pronomene han og hun, men de og dem passer fint til meg. Har lest at det er noe som heter non-binary, men fra det jeg har lest føles det ikke rett. Jeg vet også at det er noe som heter genderfluid, men vet ikke helt hva det er. Jeg synes det er veldig vanskelig, spesielt når mamma ikke liker det når jeg går med noe som er typisk guttete. Hun synes ikke det er meg og hun synes også stilen ikke passer til meg, men hun overser helt at jeg burde få lov å være meg selv. Så da blir det ekstra vanskelig å være meg selv. Er forresten potensielt neptunik eller homo. Jeg sier bare at jeg er queer.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så fint at du skriver til ung.no.

Pubertet og ungdomstid er en tid for å utforsking og utvikling, på alle områder. Det gjelder kropp, kjønn, seksualitet, psykisk, ja alt!

Du er i godt selskap når du ikke helt vet hvem du er og hvor du kommer til å ende. Du er 14 år, det betyr at du har mange år igjen med utvikling, ikke minst gjelder det hjernen. At du nå er tvilende, og at det svinger fra det ene til det andre er vanskelig, men forhåpentligvis vil det bli klarere for deg etter hvert som utviklingen og kunnskap om ting fortsetter.

De aller fleste vokser opp uten noen gang å tvile hverken på kjønn eller seksualitet. Mens noen, som du, ikke helt kjenner seg helt hjemme i noen av uttrykkene og derfor vandrer litt på den skeive skalaen. Det er helt i orden.

Vi lever i et heteronormativt samfunn. Det vil si at de fleste (93%) av befolkningen er hetero og cis. De finner seg vel til rette med å være det kjønn de fikk utlevert ved fødsel, og forelsker seg i det motsatte kjønn. Derfor vil personer bli oppfattet som hetero, med mindre de gir beskjed om noe annet.

Når du da ikke helt vet hvor du hører hjemme i den skeive verden, så er det smart å bruke tid på å finne det ut. Du må ikke bestemme deg for hvem du er nå, du har god tid til å definere deg selv.

Jeg synes faktisk at det er en god ide bare å si at du er queer, det er det samme som skeiv. Du må ikke definere deg seg som noe som helst ennå.

Jeg forstår også at mamma blir redd og engstelig for dette, som hun ikke kan så mye om, og som er ganske uforståelig for de fleste.

Under svaret her så finner du noen artikler du kan lese. Kanskje du kan vise dem til mamma, kanskje hun da vil forstå litt mer om hvem du er, og hvor usikker det går an å være som ungdom.

Snakk gjerne med helsesykepleier når skolen begynner igjen. Det føles alltid fint å kunne snakke om det som tankene og følelsene kretser rundt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 3.8.2021