Mamma støtter meg ikke som ikke-binær. Hva kan jeg gjøre?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Pubertet og ungdomstid er tiden for utforsking og utvikling. Både når det gjelder kropp, seksualitet og kjønn. Når du er 13 år så har du mye modning igjen ennå. Det å tenke på seg selv som ikke noe kjønn, er ganske krevende og det kan være fint å ha noen å snakke med om det.

Det er mange foreldre/voksne som ikke forstår dette med flere kjønn, eller å ikke være et kjønn.

Noen ungdommer kan skifte på nøyaktig hvem de er i løpet av tenårene, og det er helt i orden. Det er vanskelig å vite 100 % når du er 13 år.

Vi lever i et samfunn hvor de fleste er heteronormative. Det vil si at 93 % av befolkningen er hetero og cis. Det betyr igjen at om du ønsker å fremstå som noe annet, må du gi beskjed om det. Og det har du gjort. Allikevel er det ikke alltid nødvendig å tone flagget høyt når du er så ung. Kanskje du skal gi deg selv tid til å utvikle deg, bli den personen du skal bli, uavhengig av kjønn, eller med et kjønn.

Det er fint å ha noen å snakke med når du har sånne tanker som du har. Ofte opptar disse tankene deg i alle våkne timer av døgnet, til og med kanskje drømmene dine.

Det er også smart å snakke med noen om kjønn, da mange forvirrende tankene kan gi kaos i hodet, og det å snakke om det kan gjøre ting tydeligere.

Jeg tenker at du må gi mamma litt tid til å venne seg til tanken på ikke-binær. Vet hun hva det innebærer? Kanskje du må fortelle henne om kjønn/ikke-kjønn.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)