Hva kan jeg gjøre når jeg har det så vanskelig hjemme at jeg gråter?

Gutt, 14

Hei. Jeg synes noen ganger at jeg har det litt vanskelig hjemme på grunn av forholdet mitt til foreldrene mine, og jeg vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg sliter mye med matte, og mistenker noe som heter dyskalkuli. Jeg har prøvd å snakke med foreldrene mine om det, men de hører ikke på meg. Da jeg gikk i 1.-3. klasse var jeg ganske redd for lekser men mesteparten mattelekser fordi foreldrene mine stadig ropte på meg hele tiden, og jeg gråt ofte på kvelden pga det. Det plager meg fortsatt. Jeg ligger ganske langt bak og strøk før sommeren. Nå truer foreldrene mine med at jeg må bytte skole, og det vil jeg ikke. Bortsett fra matte er foreldrene mine også ganske homofobiske, selv om jeg har mange skeive venner og tror jeg er skeiv selv. De tvinger meg til å høre på dem «lære» meg sine hatefulle meninger. Jeg er lei av å høre dem si ekle ting hver gang vi snakker sammen. Jeg elsker foreldrene mine, men noen ganger er de vanskelige. Hva burde jeg gjøre? Takk.

Hei gutt 14 år.

Takk for at du deler. Jeg synes det høres ut som du har gått med mye over lang tid, og det er forståelig at dette påvirker deg. Det er ikke greit at du blir ropt til eller får det så vanskelig rundt lekser at du gråter. Samtidig er det bra at du prøver å finne ut av hva som kan gjøre matte vanskelig for deg.

Hvis du mistenker dyskalkuli, kan du snakke med en lærer, rådgiver eller helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. De kan hjelpe deg med å undersøke vanskene dine og finne ut hvilken støtte du kan få. Du trenger ikke selv å vite om du har dyskalkuli for å be om hjelp. Det at du strever med matematikk er nok.

Når det gjelder foreldrene dine, kan det være vanskelig å få dem til å forstå når du allerede har forsøkt å snakke med dem. Derfor synes jeg du skal involvere en trygg voksen utenfor hjemmet. Det kan for eksempel være helsesykepleier, kontaktlærer, rådgiver eller en annen voksen du stoler på. Fortell dem både om hvordan det er hjemme rundt matte, at du er redd for å måtte bytte skole, og hvordan foreldrene dine snakker om homofile og skeive.

Du bestemmer selv når og hvordan du vil utforske hvem du liker eller hvilken seksualitet du har. Du trenger heller ikke fortelle foreldrene dine om dette før du føler deg trygg på det. At de har negative holdninger, betyr ikke at det er noe galt med deg eller vennene dine.

Det er også mulig å være glad i foreldrene sine og samtidig synes at noe de gjør er vanskelig eller sårende. Begge deler kan være sant samtidig. Du skal ikke måtte håndtere alt dette alene, så jeg håper du kan finne en trygg voksen på skolen som du kan snakke ordentlig med.

Det viktigste er at du ikke står alene i dette. Du fortjener å bli tatt på alvor, både når det gjelder mattevanskene dine og hvordan du har det hjemme. Prøv å snakke med en trygg voksen på skolen, selv om det kan føles vanskelig å ta det første steget. Det kan være starten på at du får den hjelpen og støtten du trenger.

Jeg håper også at det føles litt bedre nå og at dette var til hjelp for deg. Alt godt og masse lykke til herfra

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 18.8.2026