Jeg er 20 år og bor ikke hjemme, føler at jeg trenger litt hjelp.

Jente, 19

er det noe jeg kan få gjort her. så tingen er at jeg fyller 20 straks, jeg bor ikke hjemme. jeg har en bror som nylig fylte 18, men han bor heller ikke hjemme pga skole. men jeg føler at foreldrene mine favoritiserer broren min. og det er ganske vondt å sitte der eller bare høre at han får så mye hjelp han trenger. jeg er til tross alt straks 20 og bor ikke hjemme. men har slitet økonomisk, jeg prøver å få meg jobb har søkt på mange men er som regel ingen som vil ha meg ansatt. jeg går også på skole. jeg føler at jeg er i veien hvis jeg spør om hjelp. jeg hjelper de så mye som mulig så jeg kanskje kan få noe i retur og hver gang broren min er hos foreldrene sammen med meg så får jeg den følelsen at jeg egt ikke vil være hos de så pleier som regel å dra med en eneste gang hvis han er der. jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. det å snakke med de om det hadde ikke hjelpet fordi de hadde bare nektet for det og sagt at det ikke er sånn.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 20 år

Du er fortsatt ungdom og jeg kan skjønne at du har behov for litt hjelp og støtte fra foreldrene dine. Jeg tenker at du kan forsøke å gjøre noe for å se om noe kan endres. Det aller viktigste for å få til noen endring tenker jeg er at foreldrene dine vet litt mer om hvordan du har det og hva du trenger hjelp med.

Jeg forstår at du har snakket med foreldrene dine, men jeg vil allikevel anbefale deg å snakke med dem igjen. Jeg foreslår at du snakker med dem og holder fokus på deg og hvordan du har det. Du kan fortelle dem at du strever med å finne jobb og at det ikke bare er lett å være ung og bo for seg selv. Hvis du holder fokus på deg og hvordan du har det så håper jeg at de lytter til deg.

Mange kan synes det er vanskelig å få kritikk. Hvis du tar opp at du tenker at de gjør noe feil så kan de fort gå i forsvar og ikke høre ordentlig etter. Så isteden for å snakke med dem om hva som har vært feil, hvorfor ikke heller spørre om hvordan dere skal samarbeide videre?

Foreldrene dine bør jo også tåle at du tar opp ting. Men du kan jo forsøke å holde deg til å snakke om deg.

Det er vanlig at det tar litt tid å stå helt på egne ben. Broren din og du har jo flyttet ut ganske tidlig, mange på deres alder bor fortsatt hjemme.

Når det gjelder broren din så tenker jeg at foreldrene dine har et ekstra ansvar for å følge ham opp. Jeg regner med at han går på videregående, og foreldrene dine har da forsørgeransvar for ham.

Forsørgerplikten til foreldre gjelder til barnet fyller 18 år, dette er beskrevet i barneloven. Barneloven bestemmer at dersom du etter at du har fylt 18 år vil 'fortsette slik skolegang som må regnes som vanlig', har du krav på bidrag inntil du har avsluttet skolen (§ 68).

I praksis betyr dette at man som hovedregel har krav på forsørgelse inntil man har avsluttet videregående skole, dersom dette ikke er urimelig ut fra foreldres økonomiske situasjon. Hvis du fortsatt går på videregående vil jo dette gjelde deg også.

Det er flere ungdommer som skriver til oss at det er vanskelig å få jobb. Jeg vil oppfordre deg til å fortsette å søke og prøve. Jeg legger ved noen artikler til deg om jobb.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 16.10.2022