Jeg er redd for å ikke finne meg selv

Hei gutt 16 år! Jeg synes du har et strålende spørsmål, og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i din situasjon. Siden det er et såpass åpent spørsmål, så kan det også ha flere svar. Jeg skal prøve å ha et par vinkler i det, men det vil fortsatt ha en rød tråd: å bli glad i seg selv.

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. For å være ærlig, så tror jeg det ikke er så viktig med hårstilen og joggebuksen, jeg tror det er mer om det som skjer inni deg. Kan det kanskje være litt sånn? At du ikke helt føler at du er i kontakt med deg selv, og at du er litt på leting og søken etter deg selv? Og i det, selvfølgelig, det er jo viktig med å føle seg vel også.

Men jeg er sikker på at håret ditt er helt fint, og at du har mange fine ytre sider. Jeg synes hår til alle kanter høres kult ut, og er sikker på at flere syns at det er stilig. Men det er nå meg.

Når det gjelder klesstil så tenker jeg; hva med å se på litt inspirasjon på nettet? Tenke etter: liker jeg flanellskjorte og hvit t skjorte? Jeans? Jeg liker jo joggebukse og hettegenser? Kult! Hva liker jeg mer? Hva er det som passer meg? Så kan du også tenke etter om det er noen du kjenner som har en kul stil som du liker, og kanskje spørre dem om råd.

Her trenger det ikke å være så dyrt, men heller at du lærer deg å sette sammen ting som du selv synes er kult, eller at det er en liten detalj som du kan kjøpe. Et par fine bukser kan man bruke til så mangt. Men igjen, her må det være klær du liker, ønsker og har mulighet til å bruke penger på.

Og når det gjelder hud og hår, så er du på et stadie nå hvor ting er i stor forandring. Du er ikke den eneste. Så… så lenge du tar vare på hygienen din, noe du gjør, så er alt i orden.

Det er helt naturlig og normalt at man tenker “ahhh! så jeg sånn ut da? I alle dager, det var jo ikke bra”.

Og vet du hvorfor? Fordi hjernen vår er trent til å tenke at det vi har nå, det er best. Så man tenker ofte at man ser best ut nå med tanke på stil for eksempel, og at det gamle er litt ut. Dette er fordi vi til stadighet blir preget av hva som er “riktig og galt” mens den enste som kan svare på det er jo oss selv!

Det er også sant at man kan tenke etter senere og si at “ah, jeg var jo ganske kjekk som ung” men dette er ofte litt senere i livet, ganske mye senere også, - og du er ikke helt der ennå.

Uansett, så tenker jeg at det er viktig at du omfavner deg selv sånn som du er nå, og at du om ikke du allerede er det - lærer deg - å bli glad i deg selv! For det går an!

Vi kan lære oss å like oss selv. Også går det an (og dette fant jeg ut helt nylig selv, selv om jeg jobber med dette) at man kan lære seg å like de sidene som ikke er så bra ved seg selv også. Det går faktisk også an!

Så du har hele livet ditt på å bli kjent med deg selv, og selv de store filosofene var fortsatt nysgjerrige på det store eller lille JEG et.

Som en start, eller fortsettelse: hvordan var du som barn? Hvordan husker du deg selv før? Hvordan føler du og tenker - om deg selv nå? Hva er dine styrker og gode kvaliteter? Hva liker du å gjøre? Hva er dine verdier? Hvordan beskriver andre deg?

Her tenker jeg det kan være godt å lese litt i artiklene under og se om det er noe som passer for deg der. Her har vi både om hvordan man kan bygge opp selvtillit og selvfølelse, hvordan du kan bli glad i deg selv, og litt forskjellig.

Jeg tenker også at det kan være godt for deg å snakke med noen om det som du er trygg på og stoler på.

Ønsker deg alt godt og lykke til! Sender deg en god klem <3 Jeg heier på deg!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.