Jeg har et vanskelig liv og trenger hjelp

Hei kjære deg!

Dette høres veldig vondt og krevende ut for deg. Jeg forstår at du føler deg alene med alt og at du savner bestevennen din.

Først og fremst vil jeg si at det er ikke din skyld det du opplever. Ingen skal si eller gjøre vonde ting mot andre. Jeg håper du våger å tro og lytte mer til den delen av deg som sier at det ikke er din skyld.

Det er selvsagt vondt når du har mistet alle vennene dine. Vet du hva som har gjort at det ble slik? Har det hendt noe eller har det bare blitt sånn?

Det høres ut som du har snakket med læreren din, rektor og foreldrene dine uten at dette har hjulpet deg. Kan du si fra igjen til de samme personene? Ved å si fra at det ikke har hjulpet så må de hjelpe deg mer. Det kan være at han som kaster ting på deg har sine utfordringer også - derfor er det viktig å si fra.

Det at du kaster saks og er oppgitt og frustrert er ikke så rart. Det kan være et uttrykk for en vanskelig situasjon du står helt alene i og da kan det komme ut og gå utover andre vi har rundt oss som vi er glade i. Kanskje du kan si det til lillesøsteren din? At det ikke er hennes skyld men at det går utover henne at du ikke har det så bra? Ved å si unnskyld så kan både du og søsteren din få det bedre og en forståelse av hva som gjør at du kaster ting etter henne.

Jeg vil også oppfordre deg til å be om samtaler hos helsesykepleier. Der kan du snakke om det du sier til oss. Det å dele dine tanker og følelser om hvem du er og at du er trans og gutt kan være fint å snakke med noen om. Hvordan ville det være å si det hjemme og til familien? Ofte så kan det å holde noe skjult gjøre at man føler seg ekstra alene og hemmet. Ved å være åpen med sine nærmeste så kan du også få både støtte og hjelp når det er så mye annet vondt som skjer i din skolehverdag.

Dette er jo temaer du og helsesykepleier kan snakke mer om. Du er god som gull og du skal være stolt av den du er syns jeg! Du er modig og du har sagt fra om det som plager deg på skolen.

Når vi ikke har det så bra så får vi jo lyst til å snakke med de som forstår oss og som kan støtte oss. Det virker som dette er bestevennen din. Du er jo heldig som har henne. Kanskje du skal ringe henne og si at du trenger at noen forstår deg?

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt – du er god som gull. Vær stolt av den du er og du gjør så godt du kan.

Hilsen psykiatrisk sykepleier