Har noen vonde minner fra barndommen.

Jente, 20

Veldig glad i foreldrene mine, men har noen vonde minner fra barndommen. Jeg husker å være livredd mens det ble slått hardt i bordet, ble skreket til, røsket hardt i, truet med å bli forlatt langs veien, slått hardt uten bukse og stengt inne. Kan huske å hyperventilere av frykt, føle enorm ensomhet, skam og forsvarsløshet. Måtte alltid si unnskyld, selv om jeg ikke skjønte. Ble ofte sammenliknet med storebror. Sa de ønsket at jeg var mer som han. Var veldig misfornøyd med kroppen min allerede som 1.klassing. Fikk nesten daglig kommentarer som «det er ikke rart du ikke går ned i vekt om du spiser så mye». Husker et sårt øyeblikk (7 år gammel) hvor jeg skrek i fortvilelse «det er ingen som er glad i meg, jeg kan likegodt bare drepe meg selv». De lo av meg og har gjort det i mange år etterpå. Men nå er de ikke sånn. Har jobbet meg ut av mange år med depresjon og anoreksi. Bror sliter også med minnene. Knyttet meg alltid til lærere som var milde og gode. Dårlig samvittighet:(

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Det gjør inntrykk å lese innlegget ditt om hva du ble utsatt for i oppveksten.

Vi vet at tidlige erfaringer du har med de viktige voksne (foreldre) i barndommen har stor påvirkningskraft for hvordan ungdomstid og voksenlivet blir. De aller fleste psykiske plager og lidelser skyldes en eller annen form for traume. Det du har opplevd var helt klart gjentagende traumatiske opplevelser, også kalt omsorgssvikt.

Derfor ordtaket "krenkede barn, blir syke voksne", fordi du er summen av alle dine opplevelser.

Men det trenger ikke bety at du blir psykisk syk som voksen, men det forklarer hvorfor du har slitt med depresjon og anoreksi. Noe du har jobbet deg ut av og det viser en indre styrke og ressurs i deg. <3

Vi er født med ulike biologiske forutsetninger for å tåle og håndtere livet. Hvis du som barn hadde noen snille voksne i livet ditt (som f.eks. lærerne på skolen) og noen som så deg i barndommen, så kan det ha stor innvirkning på din psykiske helse som voksen.

De tingene som dine foreldre utsatte deg for som barn var ting som du ikke var i kontroll over og du skal derfor aldri føle skyld eller ha dårlig samvittighet for å snakke om de tingene. Det er en viktig del av bearbeidelsesprosessen. Dine foreldre gjorde det sikkert ikke for å skade deg, men kanskje de ikke visste bedre?

Kanskje du kan vise dem innlegget ditt her i ung.no?

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 26.7.2024