Jeg lever mellom to kulturer og det er så vanskelig. Hva gjør jeg?

Jente, 16

Jeg føler at jeg må leve i to kulturer og det er så vanskelig. Jeg er muslim og er veldig glad i religionen min, og det er ikke det som e problemet, det er kulturen foreldrene mine er oppvokst i. Ingen av vennene mine er muslime, og jeg har alltid hatt norske venner, det er de jeg trives best med. For foreldrene mine så er det helt greit men på grunn av vennene mine sin religion er det ting jeg ikke kan gjøre som overnatting. Jeg føler med så utenfor og ekskludert når alle vennene mine overnatter sammen og har det gøy men jeg ikke kan og fordi de ikke er muslime. Ig de kan ikke overnatte hos meg. Og når det er overnatting eller turer på skolen så er foreldrene mine sure at jeg drar men jeg drar fortsatt. Og nå har jeg begynt med alkohol og jeg må snike meg ut sent fordi jeg ikke kan være ut når klokka er sånn 7. jeg hater å måtte snike rundt å lyve om ting som ikke egentlig er så farlig. Foreldrene mine sier bare at hvis jeg er misfornøyd kan jeg godt bo et annet sted men jeg elsker de

Svar

Hei og takk for at du tar kontakt med oss i Ung.no

Dette kan jeg forstå at er vanskelig for deg. Det er mange som vokser opp med to kulturer som setter ord på det samme som deg, at det er vanskelig å forholde seg til verden der ute som har forventninger som er annerledes og motstridende til de forventningene familien har. Å stå i denne skvisen mellom to viktige deler av seg selv kan være veldig krevende. Jeg legger ved en artikkel her som sier litt om det å være krysskulturell.

Å skulle ta kamp med foreldrene sine for å få lov til å gjøre helt vanlige ungdomsting, som å overnatte hos venner og dra på klassetur kan være både utmattende og sårende. Det skal jo egentlig ikke være sånn. Som ung person i Norge har du rett til å velge for eksempel fritidsaktiviteter selv, og hvem du ønsker å tilbringe tid sammen med. For noen så kan det hjelpe å få tatt en ordentlig prat med foreldrene og forklart dem hva som er dine rettigheter som ung person i Norge i dag. Ikke alle foreldre er klar over dette. Hvis du har en person som foreldrene dine hører på, og som støtter deg, f.eks et eldre søsken, tante eller familievenn, kan det være fint å spørre om hen vil være med som din støtte og hjelpe foreldrene dine med å forstå din situasjon.

Dersom du opplever at dette blir vanskelig og at du blir mer begrenset enn det de andre vennene dine er, kan det være lurt å forsøke å snakke med noen om dette. Du kan ta kontakt med rådgiver eller helsesykepleier på skolen, eller en mangfoldsrådgiver dersom skolen din har det.

Du kan også kontakte Røde Kors-telefonen, her kan du chatte eller snakke anonymt og få råd og veiledning om hvordan du kan gå fram.

Jeg håper dette var til hjelp for deg, jeg ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen mangfoldsrådgiver (IMDi), i samarbeid med Ung.no

Besvart: 9.3.2026