Knyttet meg til forskjellige omsorgspersoner, spesielt mannlige lærere

Jente, 20

Da jeg var barn hadde jeg en pappa som skjeftet og drakk hele tiden. Jeg fikk ikke lov til å gråte og derfor holdt jeg alt inni meg. Han døde da jeg ble 13 og siden det har jeg knyttet meg til forskjellige omsorgspersoner. For det meste mannlige lærere. Trodde dette var over siden jeg har vokst, men nei. Det er forsatt sånn at jeg kan fryse til om jeg ser en av disse personene. Det gjør vondt å se dem, spesielt dem med døtre. Jeg har sendt inn skjema til lavterskel psykisk helse for å finne ut hvem jeg skal snakke med, men siden jeg klarer å håndtere disse periodene godt (bortsett fra når jeg blir kvalm, svimmel, nedstemt) lurer jeg på om jeg virkelig trenger det.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss igjen.

Det er fint å lese at du føler du klarer å håndtere slike perioder i livet ditt på en god måte.

Jeg forstår at du trodde at du kom til å vokse dette av deg innen du ble 20 år. Det er vanskelig å si noe om hvor lenge du kommer til å føle det sånn, at du knytter deg til omsorgspersoner/mannlige lærere. Kanskje det vil fortsette å gjøre litt vondt å se far-datter relasjoner i noen år til. Det er vanskelig å si.

Likevel tror jeg at dette er noe som vil bli lettere med årene. Hjernen din blir mer moden når du nærmer deg 25 år og du vil selv få viktige relasjoner i livet ditt, som blir viktigere for deg.

Det kan sikkert uansett ikke skade å få en god samtalepartner i psykisk helseteam i kommunen, som du kan reflektere sammen med om tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 8.3.2026