Noen ganger så lurer jeg på om ting aldri blir bedre.

Jente, 20

Hei. Noen ganger så lurer jeg på om ting aldri blir bedre. Jeg vet det bare er følelser og helt normalt, men hver gang det dukker opp et eller annet i en film eller noe jeg ser og relaterer til det som er vanskelig gjør det like vondt som det har gjort siden ungdomsskolen, bare at nå klarer jeg å håndtere det. Da jeg var 13 døde pappa som lenge var syk. Jeg må innrømme at da han døde kjente jeg ikke på særlig sorg. Han pleide alltid å drikke og som liten opplevde jeg en utrykk relasjon. Dette har ført til at jeg knytter meg veldig til enkelte mannlige lærere, og det har jeg gjort siden ungdomsskolen da han døde. Jeg knytter meg ikke med vilje, men det kjennes så voldsomt ut når det skjer. Som om jeg får seperasjonsangst. Det er vanskelig å se fedre og døtre som har en varm relasjon. Pappa var glad i meg, men jeg klarer ikke å slutte å kjenne på en følelse av mangel.

Svar

Hei,

Takk for at du deler med oss hvordan du har det.

Det du beskriver gir veldig mening. Du mistet pappaen din altfor tidlig og han klarte kanskje heller ikke gi deg den tryggheten som du trengte.

Det er ikke rart at du knytter deg til enkelte mannlige lærere, som representerer det du selv har savnet i livet ditt. Når du møter en trygg voksen mann, vil følelsene komme ubevisst og sterkt. Følelsen av å mangle trygghet, følelsen av å bli elsket, sett og forstått, er så grunnleggende og sterk for oss. Mange unge som har mistet en forelder, kan kjenne seg igjen i det du beskriver.

Når det da blir brudd i relasjonen (fordi du bytter skole/time etc), blir det vanskelig.

Du skriver at du har blitt bedre på å håndtere det vonde. Det er viktig å ikke unngå eller overse negative følelser. Mange gjør det instinktivt og ubevisst, fordi det er så ubehagelig. Å la seg påvirke og bevege av negative opplevelser kan hjelpe deg til å forstå deg selv og andre bedre.

Vonde følelser er en del av livet og ikke noe du må flykte fra. Det er det du gjør nå, ved å sette ord på og forstå følelsene dine. Det er en styrke.

Du trenger ikke bære på alt alene. Jeg håper at du har noen å dele disse tankene med, så du kan føle støtte og forståelse fra noen. Det å føle nærhet, aksept og forståelse, kan være utrolig helende, selv om det ikke løser alt.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 23.2.2026