Jeg må innrømme ting har vært ekstra tungt i det siste.

Jente, 20

Hei. Jeg må innrømme ting har vært ekstra tungt i det siste. Da jeg gikk på ungdomsskolen og vgs ble jeg glad i visse lærere. Høres kanskje positivt ut, men det var så voldsomt at det gikk inn på meg psykisk. Jeg ble glad i disse lærerne fordi faren min døde da jeg var 13, men barndommen min med pappa var ikke lett. Han drakk mye, ropte og ba meg ikke gråte vis jeg gjorde det. Derfor har jeg alltid sett på mannlige lærere som "pappaen jeg skulle ønske jeg hadde". Disse tankene vet jeg er fundamentet til hvordan jeg har følt meg alle disse årene, og følelsen som kommer tilbake nå. Jeg er lærling på jobb nå, og skal gå påbygg senere på den skolen jeg gikk på før. Hvordan skal jeg unngå å komme tilbake til gamle mønster? Jeg har pratet mye med helsesykepleier tidligere, men den vonde følelsen sitter der alltid når jeg ser de visse lærerne. Det er så dumt jeg fortsatt har det sånn nå som jeg er 20.

Svar

Hei,

Takk for at du deler historien din med oss.

Jeg forstår at det har vært ekstra tungt, å bli glad i noen lærere, som en trygghet og farsfigur, også blir de borte fra livet ditt. Det blir mange opplevelser av tap og sorg.

Jeg tror det vil oppleves noe annerledes nå som du er 20 år.

Du er eldre og klokere, du reflekterer godt over fortiden din og ser tydelige mønstre. Du forstår at den tilknytningen du følte på ungdomsskolen og vgs handlet om behovet for å ha en trygg voksen å lene seg på. Du forstår at den reaksjonen var normal fordi du hadde mistet faren din og da er det naturlig at du ubevisst leter etter erstatninger. Noen som kan gi deg det du så sårt trengte, nemlig trygghet, stabilitet og varme.

Bare den kunnskapen vil hjelpe deg når du igjen skal tilbake til din gamle skole og ta påbygg. Prøv å se med ømhet og godhet på den 13 årige deg som bare gjorde det som var helt naturlig og menneskelig. Sorg over å miste noen i livet som betyr mye, er også helt naturlig.

Psykisk smerte er en del av livet. Ta noen dype pust, ikke prøv å unngå smerten, men "pust inn" i den, kjenn på den og si inni deg hva som gjør vondt. Når du klarer å være i smerten en liten stund, så blir den lettere å bære.

Hvis du føler at du gjentar gamle mønstre, minn deg selv på at det er normalt og naturlig, at det ikke er farlig å føle sterkt for en lærer, men at du ikke trenger det i livet ditt nå, nå har du (kanskje) andre som kan fylle den rollen.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 3.1.2026