Spørsmål og svar

Får påtrengende og skamfulle tanker som jeg frykter ikke er tvangstanker

Jente, 18

Jeg sliter med tvangstanker som jeg er redd for ikke bare er tvangstanker. Den verste er frykten for at jeg er pedofil. Da jeg var 13 år fikk jeg plutselig en uønsket tenning da jeg så et barn på sosiale medier. Siden har dette kommet og gått, og i det siste har jeg fått uønsket tenning når jeg ser barn eller tenker på pedofili. Dette er veldig skremmende og noe jeg absolutt ikke ønsker. Jeg har GAD, og psykologen vurderte tidligere OCD, men landet på GAD. Jeg har også hatt lignende tvangstanker om drapsmenn, zoofili og rasistiske tanker, som heller ikke stemmer med det jeg ønsker eller mener. Jeg har ingen ønsker om å gjøre noe seksuelt med et barn eller dyr. Jeg føler sterk skam, særlig nå som jeg er 18. Jeg tør ikke ta dette opp med psykologen min fordi han er mann og jeg synes det er veldig flaut. Jeg vet dere ikke kan ta alle vurderinger, men lurer på om dette høres ut som tvangstanker, eller om jeg er en forferdelig person. Dette er veldig sårt og vanskelig for meg.

Hei,

Så modig av deg å dele dette med meg. Det er så fint at du tar kontakt med oss som jobber i ung.no når du har ting du lurer på. Jeg skjønner at tankene plager deg mye, men jeg tror det er viktig at du vet at dette er vanligere enn hva du kanskje tror. Det å oppleve uønskede tanker om skam- og tabubelagte temaer er ofte knyttet til OCD og slike tanker har en tendens til å skape tvil og frykt , og gjenspeiler ikke din egentlige identitet.

Hjernen vår kaster konstant ut rare, upassende og sjokkerende forslag for å sjekke omgivelsene. Påtrengende tanker handler nesten alltid om det motsatte av hvem du er. Når du blir flau og skamfull prøver å kjempe imot tanken, tolker hjernen det som at tanken er livsfarlig. Da låser hjernen seg fast i den, og tanken gjentas.

Slike tanker blir altså sterke og enda mer plagsomme dersom vi prøver å presse de vekk og de vil alltid ta oss på vårt mest sårbare. Med det så mener jeg at tvangstankene ofte omhandler tabubelagte tema som sex, vold, pedofili, homofili osv. Dersom ikke tvangstankene hadde hatt et skremmende innhold så hadde de ikke blitt et problem fordi vi ikke hadde blitt skremt eller opptatt av innholdet.

Husk at tanker ikke er farlige og det at du tenker «hva hvis», betyr overhodet ikke at du ønsker å gjøre det

For å redusere disse tankene kan det jeg skriver under kanskje hjelpe deg litt.

Det er fullt mulig for deg å styre hva du bruker tid til og fokusere på og tenke på. Du kan aktivt oppsøke andre tanker og oppmerksomhetsfokus som er mer positive for deg når de plagsomme tankene kommer over deg. Hvis du prøver å unngå og tenke disse plagsomme tankene, så kommer slike tanker bare til og bli mer påtrengende. La bare de uønskede tankene komme, og se på dem som skyer som driver forbi oppmerksomheten din, akkurat som skyer på himmelen som driver forbi. Hvis de ikke driver forbi av seg selv, men stopper opp i hodet ditt, kan du iverksette tankestopptiltak.

Tankestopp gjør du ved å aktivt fokusere på noe annet. Enten ved å mentalt oppsøke andre tanker eller ved og bruke hjelpemidler som TV, internett, musikk, andre omkring deg eller utføre en aktivitet som krever all din oppmerksomhet. Jeg foreslår at du lager en skriftlig plan for hvordan du kan avlede tankene dine og oppmerksomhetsfokuset du har på de plagsomme tankene dine. Du irriterer deg over disse tankene fordi du lar oppmerksomheten din stoppe opp ved dem. Hvis du aktivt jobber med å flytte oppmerksomheten og tankene raskere over på noe annet, så kommer du til å irritere deg mindre og mindre over slike rare, plagsomme tanker som dukker opp av og til.

Tankestoppteknikker er ikke helt lett og virker uvant i begynnelsen, men det er helt sikker at dette virker positivt og vil endre tankemønsteret ditt. For å få det til er det nødvendig at du prøver hardt og lenge på og lære deg teknikken og virkelig er villig til og øve og øve og øve slik at du kan gjennomføre jobben effektivt og konsekvent hver gang et negativt, plagsomt og uønsket tankefokus dukker opp.

Jeg skjønner at du kan kvie deg for å ta opp dette med psykologen din. Du er redd for hva han skal tenke om deg, men husk på at psykologen din vet hva dette er og det er viktig at han vet at du baler med dette slik at du får riktig hjelp. Det er ingenting du sier til han som han ikke har hørt før. Du trenger ikke skamme deg over dette.

Husk å minn deg selv på at dette kun er tilfeldige elektriske impulser i hjernen, ikke et kjennetegn på hvem du er som person.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 7.8.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål