Kan tomhetsfølelse ha trigget spiseforstyrrelse?

Jente, 15

Hei! Jeg har i lang tid slitt med å rett å slett ikke føle noe. Det er som en evigvarende tomhet. Sånn jeg kjenner på glede i korte øyeblikk og sinne, men likevel er det bare en tomhet bak. Det har vært slik siden 5. klasse (eller hvertfall da jeg begynte å merke det). (Går i 10. nå). I senere år har jeg gått gjennom perioder hvor jeg ikke spiste i det hele tatt, eller overspiste til en grad hvor det ikke var mulig å stoppe og fikk så stor skyldfølelse at jeg kastet opp på tvang og deretter gikk for å trene. Mitt endelige spørsmål er om dette med tomhet er noe jeg bør ta opp med for eksempel en psykolog og om denne tomheten kan ha vært på en måte fremkallende for matforstyllelser (følte at jeg endelig følte noe når jeg kastet opp, som gjorde det vanskelig å stoppe). Unskyld for dårlig forklaring det er vanskelig å forklare hvordan det er. Synes det er litt vanskelig å putte akuratt dette i ord, (er ikke sjenert eller no, er bare vanskelig for meg å snakke om følelsene mine).

Hei,

Så fint du tar kontakt med oss som jobber her i ung.no når du har det vanskelig. Du stiller et godt spørsmål som jeg tror mange andre også lurer på. Jeg håper svaret mitt kan hjelpe deg litt på veien.

Først og fremst synes jeg ikke du forklarer deg dårlig. Det er åpenbart at du har tenkt mye på dette og forsøker å gi mening til hvordan du har det. For mange er spiseforstyrrelser et symptom på noe underliggende og hos deg høres det ut som at det har blitt en måte å håndtere følelser på. Mat (enten det er snakk om overspising, nekte seg selv mat eller oppkast) brukes av mange som en måte å døyve emosjonell smerte, tomhetsfølelse, stress eller sinne på.

Du forteller at du over mange år har strevd med at du ikke føler noe. Du befinner deg i det vi på fagspråket kaller en underaktivering. Når du er underaktivert, har nervesystemet ditt gått inn i en beskyttelsesmodus som ligner på «frys» eller «kollaps». Kroppen sparer energi, følelsene blir flate og du kan føle deg tom og nummen. Dette er en ekstremt ubehagelig tilstand, og hjernen tolker denne tomheten som en trussel. Kroppen og hjernen din søker desperat etter en vei ut av denne nummenheten. Det å ikke spise, kaste opp eller overspise vil da fungere som en strategi for at hjernen og kroppen din skal føle noe når alt kjennes «dødt»

Jeg synes absolutt du skal snakke med psykologen din om dette. Det vil hjelpe vedkommende med å forstå hva slags funksjon spiseforstyrrelsen har for deg, som igjen vil hjelpe deg med å finne mer hensiktsmessige strategier for å regulere følelsene dine.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til. Du er hjertelig velkommen til å skrive til oss igjen dersom du har behov for det.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 17.6.2026

Fikk du svar på det du lurte på?