Jeg har prøvd alt, klarer ikke å finne meg venner!

Gutt, 20

Hei! Når jeg gjør alt riktig. Jeg går ut på pub og ser på brann kamper, jeg drar på brann kamper også med supportergruppa i (by). Jeg drar på DNT klatring og turer. Jeg er med i Rødt, og jeg er frivillig i en bokkafe for venstresiden. Jeg har prøvd alt. Jeg klarer ikke å få meg venner. Jeg har typ 3 bekjente jeg snakker med en sjelden gang og har fortalt alle de at jeg er ensom. jeg treffer folk ute, jeg snakker med de men jeg virker ikke intressant nok for andre og de vennene jeg *får* ender opp med å bli folk i 40 årene... de på min alder er ikke intressert i meg. Når jeg drar på DNT turer ender jeg som regel opp med turlederne, fordi de som også drar på tur er heller ikke intressert i å snakke med meg. jeg har forøvrig et syndrom, høreapperat, jeg har et arabisk navn og jeg drikker ikke alkohol selv om jeg IKKE er muslim. Det er ikke noe rart jeg er ensom da, jeg har heller ikke venner fra skolen, der har jeg blitt plaga av den samme klassen hele livet.

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det høres ut som du har gjort veldig mye av det folk vanligvis anbefaler for å få venner. Du møter opp på aktiviteter, engasjerer deg frivillig og prøver å snakke med folk. Da er det forståelig at det blir frustrerende når du fortsatt føler deg alene.

Jeg legger merke til at du har opplevd å bli plaget gjennom hele skolegangen. Når man har blitt møtt med avvisning over lang tid, kan det sette dype spor. Mange begynner etter hvert å tenke at det er noe ved dem som gjør at andre ikke vil være venner, selv om det ikke nødvendigvis stemmer.

Det er også vondt å kjenne på at man skiller seg ut på ulike måter, enten det gjelder høreapparat, syndrom, navn eller andre ting. Noen mennesker kan ha fordommer, men ensomhet handler sjelden om én enkelt egenskap. Du beskriver samtidig en person som er engasjert, samfunnsinteressert og aktiv – egenskaper mange setter pris på i et vennskap.

Jeg synes det høres positivt ut at du faktisk får kontakt med folk, selv om det ofte blir eldre personer. Det forteller meg at du har evnen til å skape relasjoner. Utfordringen virker mer å være å finne jevnaldrende som du får en gjensidig kontakt med over tid.

Det du beskriver er en ensomhet som har vart lenge, ikke bare en periode med få venner. Da kan det være godt å snakke med noen om hvordan alle disse erfaringene har påvirket selvbildet ditt. For selv om du mangler venner, betyr ikke det at det er noe galt med deg eller at du er uinteressant som person. Det høres heller ut som du har stått utenfor fellesskapet lenge, og det er en tung erfaring å bære alene.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 21.6.2026