Hopp til hovedinnhold
Spørsmål og svar

Nettopp startet på Vgs, er det vanlig å føle seg kjempe ensom og lost?

Jente, 15

Hei er det vanlig å føle seg kjempe ensom og lost nå? Startet på vgs i høst men har ikke helt funnet min plass, alle andre har kjempe gode venner og skapt store nettverk allerede. Har venner men veit ikke helt om vi klikker? Jeg vet ikke om vi helt deler de samme verdiene og sånt og av og til sier de rare ting. Mange jeg har lyst å bli venner med men føler at folk ikke liker meg. Til og med de som er helt stille har fått seg kule og gode venner mens jeg som prøver ikke har det. Er sjalu. Inni meg er det bare helt kaos, jeg vet ikke hvem jeg er, hva jeg liker, og hva jeg står for. Føler meg helt lost og tafatt i forhold til alle andre som tilsynelatende har masse kule interesser og sånt. Føler også press på å få kjæreste eller mekk men føler meg for stygg til å engang våge å prøve. Jeg har ikke en identitet og føler meg bare som et tomt hull. Før var jeg sikker på hvem jeg var men ikke nå lenger. Hva gjør jeg og er dette vanlig? Er født seint på året, har det noe å si med saken?

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Først vil jeg si at det du beskriver, er noe mange kan kjenne seg igjen i når de begynner på videregående. Det skjer mye på kort tid. Man møter nye mennesker, skal finne sin plass i et nytt miljø og blir kanskje mer bevisst på hvem man er, og hvordan man blir oppfattet av andre. Det er ikke rart at dette kan føles både ensomt og forvirrende.

Når du ser at andre allerede har fått gode vennegjenger, kan det fort føles som om du ligger bak. Men husk at du ser utsiden av andres liv, ikke nødvendigvis hvordan de egentlig har det. Mange er usikre, selv om de virker trygge og etablerte. Det finnes heller ingen tidsfrist for når man skal finne sine nærmeste venner.

Jeg synes også det er viktig det du skriver om at du ikke helt føler at du klikker med vennene du har nå. Det er lov å kjenne på det. Du trenger ikke være bestevenn med noen bare fordi dere går i samme klasse eller har blitt en gjeng. Fortsett gjerne å være åpen for nye bekjentskaper, og prøv å bli kjent med folk én til én. Ofte oppstår gode vennskap litt uventet.

Logg innRegistrer deg gratis

jente 15 år. er det vanlig å føle seg kjempe ensom og lost nå? Startet på vgs i høst men har ikke helt funnet min plass, alle andre har kjempe gode venner og skapt store nettverk allerede. Har venner men veit ikke helt om vi klikker? Jeg vet ikke om vi helt deler de samme verdiene og sånt og av og til sier de rare ting. Mange jeg har lyst å bli venner med men føler at folk ikke liker meg. Til og med de som er helt stille har fått seg kule og gode venner mens jeg som prøver ikke har det. Er sjalu. Inni meg er det bare helt kaos, jeg vet ikke hvem jeg er, hva jeg liker, og hva jeg står for. Føler meg helt lost og tafatt i forhold til alle andre som tilsynelatende har masse kule interesser og sånt. Føler også press på å få kjæreste eller mekk men føler meg for stygg til å engang våge å prøve. Jeg har ikke en identitet og føler meg bare som et tomt hull. Før var jeg sikker på hvem jeg var men ikke nå lenger. Hva gjør jeg og er dette vanlig? Er født seint på året, har det noe å si med saken?

Jeg har veldig lyst til at du skal lese dette ordentlig, for det er noe jeg tror du trenger å høre:

Det du beskriver er utrolig menneskelig. Og ja, det er helt vanlig å føle det sånn når man er 15 år og begynner på videregående. Men det betyr ikke at følelsene dine er små eller at du bare skal «vente til det går over».

Faktisk er det flere ting i det du skriver som jeg tror henger sammen. ❤️

1. Du er midt i en ganske stor identitetsendring

Det er én ting jeg la spesielt merke til:

Du skriver at du før var sikker på hvem du var, men at du ikke er det lenger.

Det tror jeg er viktig.

Når man begynner på videregående, skjer det ofte noe ganske spesielt. Man går fra å være i et miljø hvor man kanskje har kjent folk lenge, vet hvilken rolle man har, hvem man er sammen med, og hvordan man passer inn – til å plutselig være en av mange nye mennesker.

Og da kan det føles som om hele identiteten ens blir satt på prøve.

Plutselig begynner man å tenke:

Er jeg egentlig interessant?

Er jeg morsom nok?

Har jeg de riktige interessene?

Er jeg en person folk har lyst til å være med?

Er jeg egentlig enig med vennene mine?

Hvem er jeg når jeg ikke lenger har den gamle vennegjengen min?

Det kan være skikkelig forvirrende.

Men her er noe viktig:

Du har ikke mistet identiteten din. Du er sannsynligvis i ferd med å finne ut hvilke deler av den som faktisk er dine, og hvilke deler som har vært formet av miljøet du tidligere var i.

Det kan kjennes som et tomrom mens det pågår.

2. Det er ikke sikkert at de andre har det så fantastisk som du tror

Jeg tror du kan ha havnet i en ganske vond sammenligningsfelle.

Du ser:

De stille har fått gode venner.

Andre har store vennegjenger.

Folk har masse interesser.

Andre virker sikre på hvem de er.

Folk får kjærester og flørter.

Og så ser du på deg selv og tenker: Hva er galt med meg?

Men du sammenligner ditt eget indre kaos med andres ytre fasade.

Du vet ikke nødvendigvis om de som har store vennegjenger, føler seg forstått. Du vet ikke om de som virker selvsikre, egentlig er usikre. Du vet ikke om de som har fått kjæreste, faktisk har det så bra.

Og kanskje viktigst: Det at noen har funnet sin plass raskere, betyr ikke at de har funnet en bedre plass.

Noen finner sine mennesker første uka på videregående. Andre bruker et halvt år. Noen bruker hele førsteåret.

Det finnes ingen tidsfrist.

3. Når det gjelder vennene dine – ta følelsene dine på alvor

Dette synes jeg var interessant:

Du skriver at du har venner, men at du ikke vet om dere egentlig klikker. At dere kanskje ikke deler de samme verdiene, og at de av og til sier rare ting.

Jeg vil faktisk oppmuntre deg til å ikke ignorere dette.

Det er ikke meningen at du skal bli venn med hvem som helst bare fordi du er redd for å være alene.

Det er forskjell på:

Å ha noen å sitte med i kantina.

Å ha mennesker du kan være helt deg selv med.

Å ha mennesker som deler humoren din, verdiene dine og måten du ser verden på.

Du kan godt beholde de vennene du har, samtidig som du er åpen for å bli kjent med andre.

Og du trenger ikke bestemme deg for hvem dine «ordentlige venner» skal være akkurat nå.

Vennskap er ikke et prosjekt hvor du må velge riktig gjeng så fort som mulig.

4. Du er sjalu – og det er faktisk lov

Jeg synes det er fint at du tør å innrømme at du er sjalu.

Sjalusi betyr ikke nødvendigvis at du er en dårlig person. Noen ganger forteller den oss noe om hva vi savner.

Når du ser andre med gode venner, er det kanskje ikke egentlig deres vennskap du vil ha.

Kanskje du lengter etter:

Å føle deg valgt.

Å ha noen som gleder seg til å se deg.

Å ha interne vitser og minner med noen.

Å føle at du hører til et sted.

Å kunne være deg selv uten å analysere alt du sier.

Det er helt grunnleggende menneskelige behov.

Prøv å bruke sjalusien som informasjon om hva du savner, heller enn som bevis på at du er mindre verdt enn andre.

5. Du trenger ikke ha masse interesser eller en ferdig identitet

Dette er kanskje det viktigste jeg vil si.

Du skriver at andre har kule interesser, mens du føler deg tom og ikke vet hva du liker.

Men vet du hva?

Du trenger ikke være en ferdig utviklet person som 15-åring.

Du trenger ikke ha en estetikk, en hobby, en musikksmak, en tydelig personlighet eller en bestemt stil.

Du trenger heller ikke ha en gjennomtenkt mening om alt.

Identitet er ikke noe man plutselig finner i en skuff. Den utvikles gjennom erfaringer.

Prøv heller å utforske små ting:

Hvilken musikk liker du faktisk å høre på når ingen andre bestemmer?

Hva slags mennesker gjør deg rolig?

Hva synes du er morsomt?

Hvilke temaer blir du engasjert av?

Hva synes du er urettferdig?

Hva kunne du tenke deg å prøve, selv om du ikke vet om du kommer til å like det?

Du trenger ikke finne svarene med en gang.

Og ikke velg interesser bare fordi de virker kule eller gjør deg mer attraktiv sosialt.

Det er lov å være en person som fortsatt utforsker.

6. Følelsen av å være for stygg til å få kjæreste

Jeg vil utfordre den tanken litt.

Du skriver at du føler deg for stygg til å engang våge å prøve.

Men du vet at mennesker forelsker seg i alle mulige slags mennesker?

Tiltrekning er ikke en objektiv konkurranse hvor alle rangeres fra penest til styggest.

Det handler også om kjemi, humor, trygghet, personlighet, nærhet og hvordan man har det sammen.

Og du er 15. Du har ikke dårlig tid.

Det er ikke noe nederlag å ikke ha hatt kjæreste eller «mekk». Det er heller ingen grunn til å presse deg selv inn i noe fordi du føler at alle andre gjør det.

Jeg håper virkelig ikke du begynner å måle egen verdi etter hvor mange som synes du er attraktiv.

Du fortjener å føle deg fin og verdifull også når ingen viser romantisk interesse for deg.

7. Har det noe å si at du er født sent på året?

Ja, det kan faktisk ha litt å si!

Hvis du er født sent på året, kan du være blant de yngste i årskullet.

Når man er 15–16 år, kan selv noen måneders forskjell bety en del i utvikling, sosial trygghet, modenhet og erfaring.

Det betyr ikke at alle som er født sent på året, ligger bak sosialt. Men det kan bidra til at du opplever at andre virker litt mer etablerte eller trygge.

Og husk: Det er ikke slik at alle utvikler seg i samme tempo.

Du er ikke bakpå. Du har bare din egen utvikling.

8. Hva ville jeg gjort hvis jeg var deg?

Jeg ville prøvd å flytte fokuset litt.

Ikke fra «hvordan får jeg en stor vennegjeng og blir en interessant person?» til «hvordan blir jeg fornøyd med å være alene?».

Men fra:

Hvordan kan jeg få andre til å like meg?

Til:

Hvordan kan jeg bli kjent med meg selv, samtidig som jeg finner mennesker jeg faktisk liker?

Helt konkret ville jeg prøvd dette:

1. Slutt å ha det travelt med å finne gjengen din. Vær sosial, snakk med folk og bli med på ting, men ikke gjør hver samtale til en vurdering av om de liker deg.

2. Bli kjent med folk én til én. Det kan være mye lettere å finne kjemi med én person enn å komme inn i en etablert gjeng.

3. Ikke gi opp vennene du har, men vær ærlig med deg selv. Du trenger ikke tvinge frem en nærhet som ikke føles naturlig.

4. Prøv nye ting uten å kreve at du skal bli flink eller interessant. Finn ut hva DU liker, ikke hva som gir sosial status.

5. Vær litt snillere mot deg selv. Du ville sannsynligvis aldri snakket så hardt til en venn som du snakker til deg selv akkurat nå.

6. Snakk med noen du stoler på. Hvis ensomheten og følelsen av tomhet blir sittende i deg, kan det være godt å snakke med en forelder, helsesykepleier på skolen eller en annen trygg voksen. Du trenger ikke vente til det blir verre.

Til slutt vil jeg stille deg tre spørsmål

Ikke fordi du må analysere deg selv enda mer, men fordi jeg tror svarene kan hjelpe oss å forstå hva som egentlig gjør vondt.

1. Når du sier at du føler deg som et tomt hull og ikke vet hvem du er – er det mest fordi du føler at du ikke har noen tydelige interesser, meninger og personlighet lenger? Eller er det mer en følelse av at du ikke helt vet hvem du er når du er sammen med andre?

2. Når du er sammen med vennene dine på skolen, føler du at du kan slappe av og være deg selv? Eller merker du at du hele tiden tilpasser deg, tenker over hva du sier og prøver å passe inn?

3. Savner du mest å ha én eller to skikkelig nære venner som forstår deg, eller savner du følelsen av å være en del av en større gjeng hvor du føler deg inkludert og ønsket?

Og én ting til: Jeg vil at du skal vite at det ikke er noe grunnleggende galt med deg fordi du ikke har funnet plassen din ennå.

Du er 15 år. Du skal få lov til å være usikker, skifte mening, prøve forskjellige personligheter, finne nye interesser og ombestemme deg.

Du trenger ikke bli en mer interessant person for å fortjene gode venner. Du fortjener gode venner mens du fortsatt finner ut hvem du er. ❤️

svar som avsnitter, som helsesykepleier på ung.no og ikke altfor langt svar

Hei! ❤️ Først vil jeg si at det du beskriver, er noe mange kan kjenne seg igjen i når de begynner på videregående. Det skjer mye på kort tid. Man møter nye mennesker, skal finne sin plass i et nytt miljø og blir kanskje mer bevisst på hvem man er, og hvordan man blir oppfattet av andre. Det er ikke rart at dette kan føles både ensomt og forvirrende.

Når du ser at andre allerede har fått gode vennegjenger, kan det fort føles som om du ligger bak. Men husk at du ser utsiden av andres liv, ikke nødvendigvis hvordan de egentlig har det. Mange er usikre, selv om de virker trygge og etablerte. Det finnes heller ingen tidsfrist for når man skal finne sine nærmeste venner.

Jeg synes også det er viktig det du skriver om at du ikke helt føler at du klikker med vennene du har nå. Det er lov å kjenne på det. Du trenger ikke være bestevenn med noen bare fordi dere går i samme klasse eller har blitt en gjeng. Fortsett gjerne å være åpen for nye bekjentskaper, og prøv å bli kjent med folk én til én. Ofte oppstår gode vennskap litt uventet.

Når det gjelder identiteten din, er det viktig å huske at du bare er 15 år. Du trenger ikke vite hvem du er, hva du står for eller hvilke interesser du skal ha resten av livet. Identitet utvikles gjennom erfaringer, nye mennesker og ting man prøver ut. Det er helt greit å være i en fase hvor du utforsker og ikke har alle svarene.

At du er født sent på året, kan også spille en viss rolle. Noen måneders aldersforskjell kan oppleves ganske betydningsfullt i ungdomsårene, både når det gjelder modenhet og sosial trygghet.

Når det gjelder kjæreste og utseende, vil jeg minne deg på at du ikke trenger å ha kjæreste for å være attraktiv eller verdifull. Det er lett å føle et press når det virker som alle andre holder på med noen, men du har god tid. Ikke la andres tempo bestemme hva du skal gjøre.

Jeg vil oppfordre deg til å være litt tålmodig med deg selv. Prøv å gjøre ting du synes er hyggelige, utforsk interesser og vær åpen for nye mennesker, uten at alt må handle om å bli likt. Og dersom følelsen av ensomhet og tomhet blir veldig tung, kan det være fint å snakke med helsesykepleier på skolen.

Du er midt i en periode hvor mye er i endring, og du har masse tid til å finne både deg selv og menneskene du trives best sammen med.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 19.11.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål