Føler jeg har sinneproblemer

Jente, 13

Hei, ung! Jeg er usikker for tiden. Det dreier seg om noe som opptar mye av tiden min. Jeg føler (kan selvfølgelig overreagere) at jeg muligens har sinneproblemer. Jeg kan bli sint for den minste lille småting og det er slitsomt. Jeg kan slå i pulten, skrike til folk som ikke har gjort noe og tenke på det resten av dagen. Dessuten ligger jeg ofte i senga og tenker på ting jeg skulle ropt til noen. Og det er liksom ting som kan ha skjedd for år siden. Da kjenner jeg at jeg blir sint og varm i ansiktet. Skjer det noe som irriterer meg, ødelegger det resten av dagen. Ofte løper jeg ut av klasserommet og sparker i skapene (som er av metall) og bråker veldig mye. Finner jeg en ball, kan jeg finne på å sparke den mot en vegg. Holder på med utredning for ADHD (hovedsakelig konsentrasjonsvansker og sånt) og sliter med tics for tiden hvis det har noe å si. Veldig ofte sparker jeg til det jeg finner og hever stemmen for hvert ord når jeg snakker til den som plagde meg. Takk for svar på forhånd!

Svar

Hei du,

Så fint at du tar kontakt!

Det høres ut som at du har gjort deg noen tanker om hva dette kan dreie seg om, og at du jobber med å forstå deg selv. Det er helt normalt å være usikker. Et godt førstesteg er å sette ord på det, slik du gjør her.

Sinne er en helt normal følelse. Noen opplever å bli fortere sint eller reagerer sterkere enn andre. Sinne i seg selv er verken farlig eller feil, men det handler om hva vi gjør når vi blir sint. Aggresjon kan oppleves skremmende og være vanskelig å forstå, både for den som blir sint og for andre.

Du nevner at du er under utredning for ADHD og har tics. Fortell gjerne om dine tanker og bekymringer rundt dette med sinne. De voksne kan lytte til deg, og hjelpe til med å forstå hvorfor det er sånn og hva som kan hjelpe. Mange opplever at det er vanskelig å stoppe opp før man reagerer. Dette er fullt mulig å trene på, og du kan få det bedre.

Jeg har lagt ved en artikkel om sinne der du kan lese om "Førstehjelp ved sinne" og hvordan du kan jobbe med det. Husk at du ikke trenger å gjøre det alene. Snakk med foreldrene dine, helsesykepleier eller en annen trygg voksen som kan hjelpe og støtte deg på veien.

Håper dette er til hjelp for deg.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 10.4.2026