Jeg savner ponnien min. Jeg er redd jeg kommer til å glemme den?
Jente, 13
Hei. I høst mistet jeg hjerteponnien min. Jeg ble knust og jeg sørger fortsatt. Hun var grunnen til at jeg er her i dag ❤️ Jeg har ikke funnet en som kan erstatte henne enda. Jeg har hatt flere bølger av sorg men nå i det siste har jeg ikke følt så mye når jeg tenker på hun. Det er jo et bra tegn at jeg ikke savner hun, men det er det jeg på en måte vil? Vil ikke være deppa men vil ikke at tiden fortsetter og jeg må leve mer og mer uten henne hvis det gir mening? Tenker bare på hvordan jeg aldri kommer til å se henne igjen, og verden bare går videre. Er redd jeg til slutt bare glemmer henne eller at hun blir et minne. Når jeg sørger pleier jeg å lage triste Edits av hun fordi det hjelper. I det siste har jeg ikke gjort det, og jeg føler jeg går videre uten hun. Det er sunt og alt det, men jeg vil ikke at hun bare blir et minne. Gir det mening? Og ja, jeg har snakket om dette, men uansett hvor mye jeg snakker så er dette realiteten. Hva gjør jeg?
Svar
Hei.
Så fint at du skriver til ung.no.
Det er sørgelig og trist når du mister et dyr som du har vært så glad i.
Det er sånn sorg virker. I begynnelsen er den altoverskyggende, og du tenker ikke på noe annet. Så går du litt inn og ut av sorgen. Noen dager kjennes veldig tunge, mens andre dager, så kjennes livet verd å leve igjen.
De aller fleste dyr lever mye kortere enn mennesker, så det er noe du bør ta med betraktningen når du slipper et dyr så dypt inn i følelsene dine. Hunder lever 10-15 år, det gjør også katter. Marsvin og hamster, lever bare 4-5 år kanskje. Jeg vet ikke hvor lenge en ponni eller en hest lever, men ikke så lenge som mennesker uansett.
Jeg tror ikke du kommer til å glemme ponnien din. Sorgen blir mildere, og du husker den med glede, det er de gode minnene som står igjen. Det skal du sette pris på, og som du beskriver det, så har sorgprosessen hos deg, vært naturlig og normal. Det har gått litt over et halvt år og du har begynt å se fremover. Det er bra.
Det er fint at du har snakket om det. Det hjelper alltid å snakke om det som opptar tanker og følelser.
Du trenger ikke gjøre noen ting. Sorgprosessen tar sin tid. Vanligvis kan den ta ca ett år. Det er viktig at du vet at det du går gjennom er helt normalt.
Jeg ønsker deg alt godt.
Lykke til!
Med vennlig hilsen helsesykepleier
Besvart: 7.5.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål