Jeg har kjærlighetssorg. Hva kan jeg gjøre?

Kjære deg.

Jeg forstår at du har det veldig vondt nå. Brudd er fryktelig vondt og sorgen som følger kan føles helt uutholdelig.

Det er viktig at du ikke er helt alene nå. Du skal ikke ha det så vondt og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg! Du vil ha godt av god støtte rundt deg. Søk mot venner og familie. Fortell dem om hvor vondt det kjennes. La de få trøste og støtte deg.

Uansett hva grunnen er til at det ble brudd, kan det være veldig veldig vondt og vanskelig. Akkurat slik som du beskriver å ha det nå.

Når man har en vanskelig periode i livet så kan det føles helt håpløst. Det er viktig at du er bevisst på tankene som kommer til deg og at du ikke lar dem ta overhånd.

-Si til deg selv at dette kommer jeg meg gjennom. men gråt gjerne når du trenger det.

-Prøv å gjøre gode ting for deg selv i denne tunge perioden.

-Tenk på hva som kan få deg til å føle deg litt bedre, dersom du har ubesvarte spørsmål så send det til ekskjæresten din.

-Fortell hva som har skjedd og hvordan du har det til noen du stoler på. En mamma kan være til god hjelp i en slik periode i livet.

-Jobb også gjerne med å bygge opp selvtilliten og selvfølelsen din. Dersom det er ei jente som viser interesse for deg så ta det som et kompliment.

-Si gode ting til deg selv og ikke det som bryter deg ned.

Dersom du er så langt nede at alt synes mørkt og meningsløst så oppsøk hjelp! Det er veldig viktig!

Helsesykepleier på skolen kan være en god samtalepartner, det kan også helsestasjon for ungdom være. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere finne veier ut av det vonde for deg.

Husk at det tar tid å bearbeide kjærlighetssorg. Noen trenger bare en måned, eller tre måneder, mens andre trenger år.

Gi deg selv tid til å komme over det. Husk at du kan oppleve både oppturer og nedturer når du prosesserer et brudd.

Aller viktigst: Husk at det går over. En eller annen gang tar sorgen slutt, og du kan tenke tilbake på forholdet og være takknemlig for det du opplevde da, og kanskje også takknemlighet, eller aksept, for at det også er over. Det er kanskje vanskelig å akseptere eller tro på nå, men vit at aksept og forsoning er en del av prosessen og den kommer også til deg, etter hvert.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen