Stefaren min lot meg ikke gå ut

Hei

Det er ikke greit at stefaren din bestemmer over deg på denne måten. Du har ikke gjort noe, allikevel bestemmer han at du ikke får gå ut. Jeg kan tenke meg at du hadde gledet deg til å spille med buekorpset.

Hva gjør du?

Snakk med den som er forelderen din. Fortell at denne situasjonen ble veldig feil for deg. Det er den som er din forelder som har ansvar for deg. Det er også foreldre som da kan bestemme over barna sine. Foreslå at dere kan holde dere til det, at det er deg og forelderen som kan lage avtaler og samarbeide. Stefar er en ekstra voksen i livet ditt. Det beste er om han holder seg til sin rolle. Da bør han heller ikke lage urimelige regler eller bestemme at du ikke kan gå ut.

Foreldre kan ta avgjørelser på vegne av barna sine. Men det bør alltid være sånn at avgjørelsene foreldre tar bygger på en tanke om at det skal være til det beste for barnet.

Hvis du for eksempel sto i fare for å skade deg selv eller andre, som å ta narkotika eller noe annet ulovlig. Da kan det være riktig å holde ungdommen igjen fra å gå ut. Men det å nekte noen å gå ut uten grunn er ikke greit.

Jeg håper at stefar skjønner selv at han har vært urimelig. Han bør da rett og slett si unnskyld til deg.

Husk også på at søsteren din ikke kan noe for at det ble sånn. Noen ganger kan søsken får det vanskelig seg i mellom, selv om det egentlig er noen andre som har vært urimelig. Du kan jo se om du klarer å snakke med henne om dette.

Husk også at du alltid kan ringe eller chatte med Alarmtelefonen for barn og unge.

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no