Jeg har alltid slitt med å finne gode venner og føle meg akseptert.

Jente, 20

Hei, jeg har begynt på studie for første gang. I fjor, etter vgs gikk jeg på folkehøgskole, da slet jeg veldig med hjemlengsel og litt med å finne meg til rette + få venner. Det gikk seg til mot jul og jeg fullførte hele skoleåret. Jeg har alltid slitt med å finne gode venner og føle meg akseptert. Jeg slet meg igjennom ung.skole og vgs. Nå som jeg har begynt på studie 2 t unna hjemmefra går det ok med hjemlengsel men skikkelig skuffende sosialt. Jeg har mange å si hei til, men ingen jeg føler meg skikkelig trygg med og som jeg kan være mye med. Sånn har det vært siden dag 1. Nå etter 3 mnd har jeg kjent veldig på at kroppen protesterer mot å være så misfornøyd mentalt. Mamma og pappa sir at jeg kan komme hjem, men at de ikke tror det er lurt å stikke innom annenhver uke, selv om det er dagstur eller 1 natt. Jeg hadde knekken for 3 uker siden, fikk ikke sove eller spise. Jeg føler at det er på vei til å komme tilbake. Studentrådgiver hjelper ikke nok. Hva gjør jeg?

Svar

Hei,

Takk for at du deler med oss i ung.no noe som er så sårt og vanskelig for deg.

Det å ikke føle nærhet, trygghet og tilhørighet til noen der du bor og studerer, er tungt og vanskelig. Det behovet er så grunnleggende for oss, og ensomhetsfølelsen sliter på selvfølelsen.

Du skriver i innlegget ditt at i fjor, så gikk det seg til og du fullførte skoleåret. Det tar tid å skape nye relasjoner og føle seg bra og trygg rundt andre, nye, mennesker. Men (slik jeg tolker det, så) kom du dit til slutt.

Det tar tid å komme dit at relasjoner blir nære og gode, så vær så snill, ikke gi opp, men gi det tid. Jobb med å akseptere deg selv, støtte deg selv i prosessen.

Her er noen tips til å, sakte men sikkert, jobbe seg inn mot nye vennskap:

Ta initiativ til småprat (f.eks. knyttet til skoleoppgaver, hva de gjorde i helgen, o.l.)
Prøv å ha en trygg og uredd kroppsholdning, d.v.s. se opp, gi blikkontakt, smil og si hei når du får blikkontakt med noen, ikke vær redd for å se rundt deg eller bevege deg rundt der hvor det er andre. Hvis du ikke møter blikk og for det meste ser ned i mobilen, opplever andre at du er utilgjengelig og uinteressert.
Finnes det noen grupper, organisasjoner, interessegrupper eller lignende du kan engasjere deg i, så er dette fine arenaer for å treffe andre. Det kan også være knyttet til trening eller hobby.
Delta aktivt i klassechatten og ta initiativ til sosiale ting. Jeg forstår at dette er vanskelig når du føler deg ensom, men du har lite å tape på å prøve. Hvis du tar initiativ mot andre, gi deg selv anerkjennelse for innsatsen og motet, ikke resultatet.
Vis interesse for hva andre forteller, vær nysgjerrig og spør oppfølgingsspørsmål. Alle liker å få den typen oppmerksomhet.
Våg å være sårbar; fortell om motgang og nederlag til andre. Det gjør deg bare menneskelig (og sterkere). De fleste liker mennesker som ikke prøver å fremstå som perfekte, men kan by på sine feil og mangler.
Det å ha noen å prate med når livet går i motbakker, er alltid lurt. Vi kan lett bli fanget av egne tanker som ikke er hjelpsomme, men som bare drar oss ytterligere ned.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 13.11.2025