Bor i ettroms og er flau. Foresatt har PTSD, hvordan vite hva som trigger?

Hei!

Det er helt greit og helt forståelig at du ikke liker bosituasjonen du er i. Jeg tenker du har en god grunn til og lov til å noen ganger være flau. Og lei deg, eller skuffet kanskje, og? Kanskje har du venner som har større boliger, og som har det annerledes hjemme, og så sammenligner du deg med dem? Når man ser hva man kunne hatt som andre har, er en naturlig reaksjon å bli flau, misunnelig og lei seg over å ikke kunne ha det likt. Alle mennesker sammenligner seg og vil passe inn. Kanskje handler det i tillegg om at du er lei deg for å ikke like lett som andre kunne invitere hjem andre på besøk?

Og det er helt innafor å ønske seg er privatliv i en slik situasjon som din. Som ungdom trenger man mer privatliv, jo eldre man blir. Nå som du er 16 år er ønsket ditt veldig forståelig. Det å ikke ha en dør å lukke for å få tid alene, de tror jeg de fleste ville blitt stresset av. Det blir som om man aldri kan få puste eller være i fred? Det trenger vi jo egentlig alle mennesker. Sånn sett tenker jeg du har en naturlig reaksjon på en unaturlig bosituasjon!

Med alt stresset og de vanskelige følelsene innabords er det ikke rart at du kan plumpe uti med aggressive kommentarer til forelderen din, eller vise at du synes situasjonen er vanskelig. Det skjer med oss alle når det "koker over". Og jeg jo kan tenke meg at din forelder er enig med deg i at det burde vært annerledes hjemme hos dere! Det er sikkert ingen ønskesituasjon for forelderen din heller. Om forelderen din blir såra har hen jo lov til det, men samtidig har hen ansvar for egne følelser som voksen og må klare å takle situasjonen uten å legge skyld på deg.

Du spør hvordan du skal vite hva som kan trigge PTSD. Det er like mange svar på dette som det finnes mennesker med denne diagnosen. Det er forskjellige ting man har opplevd som har skapt PTSD'en i utgangspunktet og da er det også forskjellige ting som kan trigge det opp.

Det beste du kan gjøre er å snakke med din forelder en dag ting er rolig mellom dere, og det ikke er noe krangling eller vanskeligheter fra før. Si at du gjerne vil samarbeide om å ha det så bra som mulig der dere bor og at du da trenger å vite hva som kan være triggende.

Men samtidig er det viktig for meg å understreke at du ikke har ansvar for din forelder sin psykiske helse. Hvis hen har det så vanskelig at PTSD'en påvirker hverdagen som forelder, så må hen selv ta ansvar for å søke mer psykisk helsehjelp.

Det er også forelderen din som må ta ansvar for å søke økonomisk støtte, dersom bosituasjonen deres blir uholdbar. Det finnes en del hjelp å få, særlig når man bor med barna sine. Sjekk ut linken her og se om noe av det kan gjelde dere. Ellers er det lurt å snakke med NAV.

Jeg håper i tillegg at du har andre voksne i ditt nettverk og, som du både kan snakke med, besøke mer, eller kanskje til og med bo litt hos. Særlig om det blir ekstra slitsomme dager i ettromsleiligheten. Det å få en pustepause kan hjelpe. Så har du en forelder til, en besteforelder, tante/onkel eller foreldre til en venn som du kan være litt mer med fremover? Gjør det! Det er fint og beskyttende å be om støtte fra andre når ting er vanskelig hjemme med en forelder. Kanskje er det deilig for den forelderen du bor med og, å få være litt mer alene. Se om dere kan lage noen løsninger sammen som er gode for dere begge. Søk gjerne hjelp fra f.eks Familievernkontoret om det blir vanskelig å snakke om det dere to alene.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt her som handler om det å ha det vanskelig hjemme og hva man kan gjøre. Les dem også, så får du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no